Blue For The Most – Behagelig vokal og sløye beats

Som et slags nedtonet Morcheeba med enkelte elementer hentet fra jazz, er Abrahams første virkelige album først og fremst behagelig. Kanskje kan det bli for pyntelig også, for albumets beste spor, Heather, er også det eneste der Abraham hever intensiteten, med tøffere beats og en røffere innstilling.

Låtmaterialet er gjennomgående sterkt og jevnt, og litt av problemet er dessverre at albumet mangler en klar singel som kan vekke interessen for Abraham hos det platekjøpende publikum. For dette er en plate som gjerne kunne tatt over for band som Morcheeba og Massive Attack som lydspor i de fleste urbane kafeer, frisører og klesbutikker.

Blue For The Most er i sum en god plate som fortjener oppmerksomhet, men som jeg er redd forsvinner i mengden av gode plater som gis ut rundt omkring. Dessverre, for Rachel har tydelig talent nok til å bli en markant artist.