European Onion – Humørfylt mimring
Mange vil kanskje hevde at dette har vært fakta lenge, men det er kanskje først nå at navn som Surferosa og Dot Allison er i ferd med å dykke ned i denne inspirasjonskilden for alvor. Pluxus er med ned til bunnen.
Det førsteinntrykket undertegnede satt igjen med etter å ha hørt Pluxus første gang var en klar mimrende følelse av å oppleve åttitalet igjen. Sett med det grafiske grensesnittet til Commodore 64. For det er nettopp denne musikktradisjonen som er med på å utgjøre en stor del av musikken til disse svenskene.
Med et tydelig flir om leppene, setter de dette elektroniske landskapet opp mot sin bakgrunn som indierockere i tidligere band. På mange måter har de noe av det samme livssynet til stede i musikken sin som det bob hund eksempelvis har.
Ut fra omslaget kunne European Onion nesten vært en progressiv rockplate fra syttitalet; med sine snirklete bokstaver og underfundige fargemønstre. Og selv om bandet kanskje deler samme grad av nysgjerrighet med band som tyske Can, eller for den saks skyld de amerikanske postrockerne i Tortoise, er sporene på denne utgivelsen betydelig lysere til sinns. Noe som kan få Pluxus til å fremstå som enkle og lettolkede sjeler. Men det finnes likevel en dybde i dette albumet – som finner sitt tydeligste trekk i orkestreringen av gruppas elektroniske detaljer.
Der bandets forrige album Och Resan Fortsätter Här var noe mer simplistisk og enkelt arrangert, er European Onion et mer flersporet vesen med et vell av lyder og detaljer som i det hele tatt stiller Pluxus i et mer avansert verdensbilde. Likevel er det langt opp til de massive lydveggene, og mangelen på et reellt driv gjør at mange vil kunne komme til å falle fra midt ute i plata. Det blir til tider noe spinkelt mens mangelen på en bokstavelig dybde i lyden er en av få grunner til at denne plata ikke når helt opp på stjernehimmelen.
Pluxus er i ferd med å meisle ut et eget univers som sannsynligvis foreløpig ikke vil være veldig interessant for de fleste. Men de jobber seg stadig videre og er nok nærmere et gjennombrudd nå enn de var ved forrige veikryss.
Selv om det først og fremst er nysgjerrige indierockere og mimrende elektronikere som vil kunne falle for European Onion, er Pluxus i dag noe mer interessant for mannen i gata. Ta en sjanse: Spis en løk!
