Suicide – Skuffende selvmordsmetall

Bandet har absolutt noe å fare med, men materialet blir alt for uoriginalt sammenlignet med andre norske black metal-utgivelser.

Introen Dead And Alive er sinnssykt tøff. Kanskje det råeste sporet på hele platen. Men så setter Mactätus seg ved kontrollene på en kvalitetsmessig berg- og dalbane som er rimelig ute å kjøre.

Klisjéfylte synthpartier og vokal uten det minste særpreg gjør dette til en middelmådig opplevelse. Synd i grunnen, for forventningene var på topp etter suverene forhåndsomtaler av albumet.

På Language Of Disloyalty og Bringer Of Silence demonstrerer Mactätus riktignok imponerende ferdigheter, men det virker som om resten av albumet består av halvgode ideer bandet ikke har klart å utnytte spesielt bra. Dessuten mangler de geniale rett-i-trynet-riffene som kjennetegner band som Dimmu Borgir, Emperor og Immortal for å nevne noen.

Likevel er deler av materialet såpass bra at det med sikkerhet kan konkluderes at Mactätus kommer mye, mye sterkere tilbake.