X – Det var da som bare…!
Def Leppard har etterhvert lagt fra seg de verste heavyklisjeene. Vokalist Joe Elliot har tonet ned den meget slitsomme stemmen (verdens mest slitsomme stemme nest etter Axl Rose?) til et mer behagelig nivå. I tillegg har de hyret inn låtskrivere som Martie Fredericksen (også medprodusent), som tidligere har samarbeidet med blant andre Aerosmith og Max (Mekker) Martin, som vi kjenner fra sitt samarbeid med barnesangeren Britney Spears og komikerne i Backstreet Boys(!). Men dette låtskriversamarbeidet fungerer mot all forventning meget bra…!
Når sant skal sies, og det er jo ikke særlig pent å lyve, så er X langt i fra noe mesterverk. Men årets utgave av Def Leppard låter likevel langt bedre enn de noen gang har gjort. Tross dette låter lighterballadene slik de alltid har gjort; rent forjævlig. Long Way To Go og Let Me Be The One heter årets bidrag på den fronten.
Det er selvfølgelig svært betenkelig at vi ikke lenger kan stole på Sheffields store sønner. Jeg mener; hvem skal vi slakte nå når Def Leppard har blitt stuerene? Og så er Mott The Hoople et av favorittbandene til gutta, og slikt gir masse med plusspoeng.
Nei, jeg gir meg ende over…
