Sha Sha – Feiende flott popdebut

Enten det dreier seg om fuzzpop eller det er snakk om pianodrevne låter, så klarer Ben Kweller å komme opp med catchy og engasjerende poplåter som høres ut som de alle er hentet fra Den Store Pophåndverkerboken. Høydepunktene er mange. Faktisk er hele platen et eneste langt høydepunkt, for her finnes ikke en eneste svak låt!

Texaneren Kweller byr i åpningssporet How It Should Be på naiv pianopop. Fuzzpop med gitaren skrudd opp til ti, og vel så det, avløses gjennom slackerhymnene i Wasted And Ready, Commerce og TY.

Videre serveres Beatles-inspirerte perler som Family Tree (med nydelige countryharmonier), platens absolutte høydepunkt In Other Words som bringer tankene tilbake til World Party, mens Paul Westerberg-aktig skramlepop – med innlagt ABBA-piano – er svært overbevisende i Walk Over Me.

Med andre ord er Sha Sha en riktig så fin plate. Feiende flott faktisk, med stor musikalsk spennvidde som attpåtil er fremført på en usedvanlig sjarmerende måte.

Det eneste negative som kan sies om denne platen er at den er aldeles for kort. Dette kunne med fordel ha vart en god stund lenger.

Sha Sha belønnes dermed med årets første sekser fra denne anmelders hånd. God pop skal belønnes rikelig. Nemlig!