Østerrikes Disharmonic Orchestra er ett av disse surrealistiske grind- / hardcoregruppene som skaffet seg et oppegående rykte på slutten av åtti- og begynnelsen av nittitallet, for så å forsvinne fra jordens overflate.
Nå er de altså tilbake med et brak av et comeback. Ahead er en vanvittig fengende og absurd plate, som tåler skrekkelig mange runder i CD-spilleren uten at man går lei.
Disharmonic Orchestra stammer fra en tid da man virkelig kunne lage bandnavn, noe Chronical Diarrhea og Pungent Stench burde illustrere. Denne sarkastiske tonen finner man igjen i massevis på Ahead.
Med låttitler som R.U.S.M.T.S.I.M., If This Is It, Isn’t It, Is It? og I.M.S.M.T.S.U.R. (jeg tør ikke en gang tenke på hva disse forkortelsene står for) viser bandet at de ikke tar seg selv så fryktelig høytidelig. Men å lage gode melodier, det kan de!
Et av platens høydepunkter er det skjulte sporet som dukker opp noen minutter etter siste låten. Dette er en eller annen gammel tyskspråklig smørslager som sannsynligvis ble skrevet på 1920-tallet en gang, og fremføres med enorm innlevelse og koselig koring. Hvis ikke disse gutta har ledd seg i hjel mens de laget denne platen, kommer de vel tilbake med mer hardcoremoro om ikke så lenge. Forhåpentligvis!
Rock-vokalist gir ut barnesang. Siri Stray er en norsk sanger og låtskriver fra Østlandet. Hun…
Dalien er en norsk rapper som har sin egen stil. Det er ikke old school…
Fetter Tom har spilt inn filmmusikk med hjelp fra TNT-gitarist Ronni Le Tekrø. Forrige gang…
Hun har gitt ut sitt første soloalbum, og har ett til på vei. Hun har…
Amelie Aldner er en svensk artist bosatt i Norge. Med sin klare og kraftige stemme…
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…