Greatest Hits – Utopisk pop

For undertegnede er det ingen tvil om at Björk er den viktigste og beste popartisten vi har hatt de siste ti årene. Ingen har som hun klart å kombinere kommersiell suksess, dama har faktisk hatt flust med hits, med kunstnerisk, ambisiøs og vellykket musikk.

Helt siden debuten, den veltitulerte Debut, har vår islandske venninne utfordret det som er mulig å tillate seg innen de trange genrekonvensjonene som utgjør det vi kaller «pop». Hun har hele tiden lånt friskt fra musikkverdener både nært og fjernt fra de populærmusikalske sfærer, uten at det noensinne har føltes som simpelt tyveri. Tvert i mot, samarbeid med lysende musikkvisjonærer som Brodsky Quartet, Mark Bell, Zeena Parkins og Matmos har hele tiden ført utrykket hennes nærmere et personlig ideal som også vi som publikum kan sette pris på.

Utvalget på denne samleplata er bestemt ved hjelp av en avstemning på internett. Ingen kan anklage utvalget for å være særlig spennende, for her får vi stort sett alle singlene fra hennes album. Men likevel er utgivelsen et godt bevis på at Björk hele tiden har vært en konsistent låtskriver, for disse sangene har holdt seg utrolig godt. Det eneste som virker litt merkelig er at Big Time Sensuality her er med i en Fluke-remiks som høres veldig ut som et produkt av sin tid.

Hvis du kjenner til denne musikken fra før, bør du kanskje heller sjekke ut Family Tree som blir gitt ut parallelt med Greatest Hits. Her blir du tilbudt en dypere forståelse av Björks betraktninger om mennesket, naturen og kunsten gjennom en håndfull 3″ CD-er, pakket med outakes, obskuriteter og nye låter, i tillegg til en samleplate med Björks eget utvalg. Det hele presentert i en dødslekker boks som i alle fall forsvarer den stive prisen for materialister som meg.

Er dette nytt for deg, kan Greatest Hits være en fin introduksjon. På samme måten som Madonna gjennom tyve år har bestemt hvordan popmusikk skal høres ut, har Björk bestemt hvordan det burde høres ut.