Kelner! – Ny livsfilosofisk vinner fra en stor forteller

Odd Børretzen og Lars Martin Myhre benytter i stor grad samme oppskrift som på de to foregående platene, Noen Ganger Er Det All Right fra 1995 og Vintersang fra 1997. Og det fungerer akkurat like godt denne gang! Børretzen, som nå har passert 76, funderer og filosoferer igjen over livets mange spørsmål gjennom sitt alter ego Kjell Adamtzens figur. På Kelner! er Børretzen blant annet innom temaer om det å være barn i Oslo under krigen i 1942 (1942), om det å være forelsket i jenta som sitter på pulten foran i klasserommet (i en omskriving av Bob Marleys Is This Love?) og om hvor ryddig og blankt alt i byen er i dag (Unnskyld At Vi Finns). Det handler videre om de små fantastiske ting i hverdagen vår (Aforismer), om sommerminner (Sommerdag) og om tiden (Det Er Sånn Det Er). Børretzen undrer også på hvor alt som tidligere føltes vesentlig og viktig har blitt av, deriblant tidligere statsminister Einar Gerardsen og tidligere justisminister Inge Louise Valle (Anorakkene), og han tar et uformelt oppgjør med snillismen (Snill).

Odd Børretzen er som vi vet en sjelden dyktig forteller, som evner å formidle sine tanker rundt livets mange spørsmål på en intelligent og samtidig naiv og lett oppfattelig måte. Og det føles godt å lytte til den vise gamle mannens mange filosofiske observasjoner om hverdagslige saker og ting.

På dette albumet har det populære tokløveret blant annet fått vokal drahjelp fra Anita Skorgan, Kari Iveland og Per Øystein Sørensen (Fra Lippo Lippi), mens Johann Sebastian Blum, Tore Brunborg, Geir Sundstøl og Bergmund Skaslien er blant bidragsyterne på det instrumentale plan.

Totalt sett er Kelner! atter et herlig album fra Odd Børretzen og Lars Martin Myhre. Det kommer minst like godt ut som de to foregående utgivelsene i serien. Dette er likevel utelukkende en plate hvor tekstene først og fremst driver det hele fremover, og det musikalske settes naturlig i andre rekke. Men samtidig bør det understrekes at Børretzens tekster gjøres mer levende gjennom Myhres arrangementer, og ville ikke stått fullt like stødig på egne ben som en plateutgivelse, selv om den gamle mannens fortellerstemme utvilsomt hadde klart å holde interessen oppe hos lytteren også helt på egenhånd.