Modus Operandi – Årets rareste vokal
Etter et instrumentalt innledningsnummer kommer Divercias vokal som et sjokk. Frontmann Jyri høres ut som en bestefar som sitter med barnebarnet på fanget og synger psykopatiske sanger. Eller Thorbjørn Egner på syre om du vil. Det er rett og slett noe av det merkeligste denne anmelder har vært borte i i metallsammenhenger noensinne. Det er derfor utrolig vanskelig å bedømme hvorvidt det passer inn eller ikke. På den ene siden forårsaker det at bandets ellers så aggressive lydbilde slår sprekker, mens på den andre siden skiller dette Divercia til de grader fra alle andre band i samme sjanger. Og det er jo positivt!
Ser man bort ifra vokalen høres Modus Operandi ut som en blanding mellom HIM, Nightwish og Dimmu Borgir. Albumet inneholder raske låter som To Forgive og Vaya Con Diablos, men også balladeaktige komposisjoner som Transylvanian (Love) og Everlasting. Som helhet holder materialet jevnt over bra standard, men dessverre har låtene en tendens til å gli litt for lett over i hverandre. Det hadde nok vært fordelaktig med større variasjon i refrengene.
Som konklusjon kan man si at Divercia helt klart har mye å fare med, men bandet bør gjerne bruke litt mer tid på å utarbeide låter som skiller seg bedre fra hverandre. Ellers er Modus Operandi en god plate som garantert faller i smak blant dem som liker finsk metall.
