Categories: Plater

Presidenten Kommer – Attraktiv sprø punk

Presidenten Kommer er bandets første album etter å ha gitt ut to EP-er tidligere, som snilt nok også ble sendt med dette albumet (beklager at disse også ikke blir anmeldt).

Hobbits er et sånt band man har hørt rykter om lenge, men aldri har hatt gleden av å få høre. De må nesten kunne regnes som veteraner i musikkmiljøet i trønderhovedstaden, men har liksom aldri kommet seg ut i verden. Det virker som de har tenkt å gjøre noe med det denne gangen.

Om Presidenten Kommer ikke akkurat kan kalles glattpolert, så er det tydelig at man har villet renske litt opp i lydbildet for å få bort det verste ugresset lydmessig sett. Og det har vært til det beste. Rølpen er fortsatt ganske så fremtredende, men popsensibiliteten til bandet kommer nå tydeligere frem. Bare hør på den umiddelbare og sinnsykt fengende åpningslåta Anniken Sa. Eller på Superhelt, som riktignok ikke vil gå under de flestes arkiv for «pop», men som likevel pirrer pophårene til lytteren.

Det er kanskje noe søkt å kalle Hobbits for Gus Pansers gærne og rocka bror, men det er noe i det likevel. Begge leker de med både språk og popens uttrykksform. Men når det er sagt, så er hobbitene først og fremst et punkrockband. Et til tider sabla bra et også. Helt på siden av mye annet i genren, men tross alt punk. Og vi bruker ordet pønk, og ikke punk, for det er noe med rarheten til bandet som krever den fornorskede genrebetegnelsen.

Presidenten Kommer består av tolv kramgoa rølpelåter som byr opp til allsang og klasking av ølflasker på bordene. Når man først har latt albumet feste seg, blir det aldri kjedelig. Hobbits er et festband perfekt for karsk og dansing på disken. Bandet kler best å synge på svensk, for da kommer også «snurrigheten» til trioen aller best frem. Det som jekker ned totalopplevelsen, men som også er litt av selve sjarmen, er det tynne lydbildet. Samtidig som dette er viktig for at bandet skal lyde pussig, fører det også til at man ikke helt klarer å ta dem helt seriøst.

Noe som selvsagt er urettferdig sagt. For Hobbits er i sannhet svært seriøse i all sin tullskap.

Frode Fossvold-Jørum

Skrev min første anmeldelse for Panorama i 1999 og har siden holdt det gående. Svak for den gode melodi og fengende gitarriff. I spekteret mellom metal og gitarpop er der jeg trives best, men hører gjerne på både jazz og hiphop. Singer-songwriters kjeder meg stort sett. Bachelor i kulturarbeid og stort sett jobbet innenfor kultur. Jobber til daglig som kommunikasjonsrådgiver ved NTNU. Har også podkasten "Musikkelskerne" som startet sommeren 2021. Fotograferer også en del og har et bra arkiv med konsertfoto. Hevder ikke å vite bedre enn deg. Følg meg på Spotify: http://open.spotify.com/user/rawky Last.fm: http://www.last.fm/user/rawky/

Recent Posts

Kjempefengende om annerledes barn

Rock-vokalist gir ut barnesang. Siri Stray er en norsk sanger og låtskriver fra Østlandet. Hun…

1 måned ago

En alternativ rapper med en unik stil

Dalien er en norsk rapper som har sin egen stil. Det er ikke old school…

1 måned ago

Har laget filmmusikk med hjelp fra TNT-gitarist

Fetter Tom har spilt inn filmmusikk med hjelp fra TNT-gitarist Ronni Le Tekrø. Forrige gang…

1 måned ago

Hyller kvinnehelter med ny låt

Hun har gitt ut sitt første soloalbum, og har ett til på vei. Hun har…

3 måneder ago

Norges svar på Adele

Amelie Aldner er en svensk artist bosatt i Norge. Med sin klare og kraftige stemme…

5 måneder ago

Holder det nede med rap på norsk

Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…

9 måneder ago