Flat Tire – Men larvikpunken var ikke død

Når Algorythms setter i gang, får man inntrykk av at punkrocken ikke har forandret seg en millimeter de siste tjue årene. De første sekundene på plata er da også kassettsus, med de små, korte pipelydene man hører i starten på originalinnspilte kassetter. Å spille gjennom Flat Tire er som å sette på en kassett med gammel punk. Til tider er det også bra, guttete, og litt rølpete rytmegitarpunk.

Høydepunktet When You Grow Up er punkrock med et poppa grensesnitt som egner seg godt for radiospilling. Låta har fått en del oppmerksomhet allerede, og den er gitt ut på singel. Back At You, Hanging In og I’d Do It Again er også eksempler på låter som sitter bra. På sitt beste er Algorythms et stilig punkband med snert, både humoristisk og politisk. Innvendingen er at de ikke tilfører sjangeren noe nytt, og at de på sitt dårligste blir et uinteressant band det går fjorten av på dusinet.

Problemet med plata er at den varer for lenge. Den har femten spor på til sammen femti minutter. Lengden er jo ikke noe problem i seg selv, men dersom interessen for musikken daler etter hvert som låtene spilles av, blir det et problem. Spiller man musikk innenfor et begrenset spekter, bør man ta konsekvensen av det når plata settes sammen.

Algorythms viser til tider muskler, og noen enkeltlåter er som nevnt veldig bra. Derfor kan plata være verd å ha, selv om den som helhet er veldig ujevn. På et vorspiel vil nok Flat Tire fungere godt, så ha den gjerne klar i platesamlinga di om du tror du kan få bruk for den ved en festlig anledning.