Quintrophenia – Uten særpreg og variasjon
Quintrophenia består likevel og uten tvil av dyktige musikere. Vokalist Stine Moltu har i tillegg en stemme som forsåvidt står godt til materialet. Det er bare så synd at låtmaterialet i seg selv ikke holder mål.
Quintrophenia har blitt sammenlignet med både Jethro Tull og Bel Canto. Med Kine Wallum på fløyte, som heldigvis klarer å bryte det ensformige lydbildet låtene har, er nok sammenligningen med Jethro Tull det mest nærliggende.
Låtene, fire i antallet, glir inn i hverandre mens variasjonen så og si er fraværende. Unntaket er avslutningssporet Slip, hvor bandet roer ned både tempo og antall taktskifter. Her kommer også Moltus’ stemme mer til sin rett.
Medlemmene har såvidt passert 20 år, hvilket taler til deres fordel. Da har de rikelig med tid til å skape låter med større særpreg og variasjon.