Air – Fengende visepop
Girls Keep Secrets In The Strangest Ways er den aller beste popmelodien noe norsk band har tryllet fram på lang, lang tid. En uimotståelig blanding av melodi, harmonier og elegant produksjon som det skal bli vanskelig å omgå når neste års Spellemannpris for årets låt skal deles ut. Nå er det da heller ikke noe nytt at Ephemera leverer enkeltstående låter av toppkvalitet. Men her blir det nesten et problem for albumet som helhet, fordi åpningskuttet på mange måter tar noe av glansen fra det som kommer etterpå.
Air er Ephemeras fjerde album, og bandet har gjennom disse utgivelsene perfeksjonert et uttrykk som er umiskjennelig deres, der jentenes vokalharmonier selvsagt dominerer i lydbildet. For tredje gang på rad samarbeider de med Yngve Sætre, og han bidrar til å gi albumet en særdeles behagelig produksjon.
Men selv om Ephemera har sitt særegne uttrykk er de ikke redde for å utfordre rammene i sitt eget lydbilde. Slik som på Countrysong som er, vel… ja, en countrysang fremført i noe i nærheten av ompatakt. Kledelig variasjon, men fortsatt umiskjennelig Ephemera.
De fleste sangene her beveger seg da også i den tradisjonelle visepopen som har blitt bandets varemerke. Jentenes svært effektive bruk av harmonisang er kanskje Ephemeras sterkeste trumfkort, som skiller dem fra andre artister i samme sjanger.
Men bortsett fra åpningslåta er det dessverre ikke så mange av sangene her som virkelig står fram. Et høydepunkt er Diamonds In The Sand der William Hut (Poor Rich Ones) er gjestevokalist. Andre er nevnte Countrysong og I Think He’s Dead.
Helhetsinntrykket er likevel at Ephemera mangler det lille ekstra hva låtkvaliteten angår for at denne utgivelsen skal kunne kalles en fulltreffer. Det er kanskje litt urettferdig, men bandet klarer ikke helt å innfri forventningene de selv har skapt til albumet gjennom den smått geniale Girls Keep Secrets In The Strangest Ways.
Men tross alt er Air en bunnsolid og isolert sett en meget sterk utgivelse, og det er ingen tvil om at det er fullt fortjent om dette skulle bli Ephemeras virkelige gjennombrudd.
