Electric Circus – Kul tryllekunstner
Noen husker ham fra Like Water For Chocolate (2000), som vel kan sies å være plata han slo gjennom med, eller fra en annen av hans fire tidligere utgivelser. Kanskje erindrer noen helt tilbake til 1994 og singelen I Used To Love H.E.R., da under navnet Common Sense. «Dama» han pleide å elske var ingen ringere enn hip hop in persona og sangen var et oppgjør med sex-, ,dop- og voldfokuset i rapmusikken.
Andre kjenner ham gjennom hans tallrike samarbeid med for eksempel Mos Def, d’Angelo, The Roots eller Jill Scott. Sikkert er det at han er veldig tilstedeværende i moderne hip hop. For de som ikke kjenner ham er det på høy tid å stifte bekjentskap!
Det virker som om Common (egentlig Lonnie Lynn fra Chicago) lar alle sine musikalske influenser mikses sammen til en super cocktail på Electric Circus. Dette er hip hop, rock, soul, jazz, psykedelisk pop, funk og enda mye mer. Gjesteopptredener er det heller så ingenlunde manko på, ofte er de ganske originale også. Ta for eksempel New Wave med Laetitia Sadier fra Stereolab. Ikke akkurat hverdagskost på en hip hop-plate.
Også denne gangen er Ahmir ‘?uestlove’ Thompson (trommisen med den store afroen i The Roots) med som produsent. I tillegg spiller han trommer på flere av låtene og det er deilig å kjenne hans dype, karakteristiske rytme i bunnen. The Roots, som jo forøvrig også i 2002 ga ut et album med sjangerlek som en av ingrediensene: det intet mindre enn geniale Phrenology.
Det kanskje beste innslaget på plata er I Am Music med Jill Scott. Når den råeste dama i Philly med et dryss av Commons tryllestøv blir forvandla til en tander jazzsangerinne fra tyvetallet, er det ingen grunn til å undertrykke verken lysten til å rope av glede eller å danse charleston.
Variasjonene er store på dette albumet. Den rocka I Got A Right Ta blir fulgt av den ettertenksomme og lavmælte Between You, Me And Liberation, og slik veksler tempoet stort sett hele veien. Størst hitpotensiale har utvilsomt duetten Come Close (med Mary J. Blige). «It’s just a fly love song», som Common sier i introen. Kan den være inspirert av hans forhold til sjelevenn Erykah Badu? «It’s destiny that we connected, girl / You and I we can affect the world / I’m tired of the fast lane / I want you to have my last name.» Muligens er det duka for et skikkelig soulfylt bryllup over there. Hadde vært herlig.
Frøken Badu bidrar forresten også på Electric Circus. Men det er det for mange som gjør til å nevne alle. Til og med Prince er med. Kort sagt, her finner du de fleste og det meste!
