Nu-Flow – Ingen big deal

På den annen side nyter Big Brovaz stor suksess med dette albumet. Platen er støttet opp av tungrotasjonen av singelen ved samme navn som albumtittel; Nu-Flow,, som i lengre tid har ligget på salgstoppen i både Norge, som i øvrige deler av Europa. Gruppen kommer fra England, spiller tidsriktig R’n’B-hip hop, og består av Cherise, Dion, Nadia, Flawless, J-Rock, og Randy. I bakgrunnen finner man også produsentene Fingaz og Skillz, som lager beaten til de forannevnte vokalistene.

Singelen Nu-Flow er så irriterende fengende at det er umulig å ikke få den helt på hjernen etter et par gjennomhøringer. Sånn sett er den vel slik den skal være. Masse mennesker har kjøpt denne, og Big Brovaz er blitt det hotteste på alle de streite utestedene i hovedstaden.

Men når vi kommer til resten av albumet, avsløres det at her er det ikke mye å rope hurra for. Tvert imot er det fristende å rive seg i håret, og slenge ut en serie ukvemsord om denne snaue timen med fyllmasse. Her lirer gruppen av seg en helt drøy mengde oppbrukte R’n’B-knep, som er laget for at det skal feste seg på hodet, og få den dansende tenåring til å kjøpe det før neste bytur.

Gruppen finner med andre ord ikke opp kruttet på denne utgivelsen, selv om det er noen låter som har noen kvaliteter som hindrer dette fra den totale ydmykelse. This Music er skivas klart best låt, med frisk basslinje og et ganske tøft korparti. Ain’t What You Do kan også nevnes som en riktig så funky liten sak. Det kan imidlertid bare være at denne skiller seg såpass ut fra det øvrige, at den blir grei av den grunn. Men den har like fullt en OK vibb, som gjør at den kan sjekkes ut dersom du ikke har noe bedre å ta deg til.

For platen som helhet er det på produksjonssiden det er noe å hente her. Big Brovaz har med andre ord spennende produsenter, men sjanseløse vokalister. De prøver å kjempe seg inn på et musikalsk marked som for lengst burde være mettet, og man må få spørre seg hvor lenge grupper som dette skal få lov til å regjere hitlistene.

Det er i alle fall lov til å håpe at de unge platekjøpere en eller annen gang vil begynne å kjøpe musikk som betyr noe, og ikke lenger kaste bort ukepengene sine på skvip som dette.