Cewbeagappic – Fin parkjazz

Beady Belle består foruten av Beate Slettevoll Lech også av Erik Holm (trommer), Jørn Øien (keyboards), Jørgen Munkeby (saksofon), Hogne Moe (fløyte), Hilde Sofie Tafjord (horn) og Kåre Nymark (trompet). Dette er deres første langspiller etter den smekre Home kom for en tid tilbake.

Platen inneholder mye forskjellig. Alt fra rolige jazzballader til bidrag som nesten kunne gått for å være klubblåter. Lydbildet blir sånn sett en fusjon av jazz og funk. Et lydbilde som for øvrig kler denne utgivelsen godt.

Mye av innholdet på Cewbeagappic er kontrollert av Slettevoll Lechs fremragende stemme. Hun trollbant undertegnede allerede som vokalist i Folk & Røvere, og viser på denne utgivelsen at hun fortatt en av landets aller ypperste vokalister.

Denne platen er ellers en fin «ta-det-pent-i-parken-skive». Men den mangler litt på det som kunne gjort den til en ubetinget stayer i CD-spilleren. Noen av låtene har et godt og funky driv, mens andre har et litt vel tilbakelent sound over seg. Det er altså ikke alle låtene som vil like mye.

Flere av låtene blir derfor litt kjedelige der de lunter av gårde i et bedagelig tempo. Gruppen hadde stått seg på å funke det opp, slik de eksempelvis med stort hell gjør på den smukke Bella. På dette bidraget er det en brakfet basslinje som gjør det umulig å ikke nikke tungt til beaten mens tonene slynges ut fra høyttalerne. Dette er også skivas definitive høydepunkt, og bør sjekkes ut dersom man har sans for funky musikk som virkelig vil noe.

I det hele tatt er der hvor bandet våger å gi litt fart inn i arrangementene at dette blir morsomt å høre på. Det klarer de også bra på låter som Wounded Pride og The One And Only. Dette er låter som gjør et godt førsteinntrykk, og som samtidig holder seg interessante underveis takket være et forholdsvis høyt tempo.

Det er altså en rekke flotte bidrag å spore her. De sørger nok også for at albumet er vel verdt en runde eller tre i spilleren i løpet av sommeren. Det holder jevnt over en veldig hyggelig stemning dette her. Men det mangler altså litt for å kunne kalles en essensiell sommerskive.