Lightyears Ahead – Rock Trek
Deres psykedeliske back-to-basic rock’n’roll ga takket være råtøffe Carefree rockerne til og med god plass på Petres spillelister. Her beviste WE rett ut at rocken aldri har vært død. Dinosauric Futurobic manglet heller ikke på spacerockelementer, men på avslutningslåta på Lightyears Ahead, Freak Capital Of The Universe (Oslo det kanskje? He-he!), som spenner seg over nesten et kvarter snakker vi virkelig Star Trek.
Med et bunnriff som minner mistenkelig mye om Motorpsychos The Wheel (fra Timothy’s Monster), pulserer den tungt og bredt på en gang. Her får bandet virkelig vist sine musikalske kvaliteter og spillekåthet. Låta føles likevel aldri lang, for de forskjellige elementene som flettes sammen kommer etter hverandre på en slik måte at det er intrigerende å lytte til: Det er både groovy, tungt og deilig. Kanskje ikke på høyde med Motorpsychos klassiker, men likevel ikke langt unna.
Før dette har gjengen allerede bevist at partyrock også er deres domene, med den nesten vulgært fengende åpningslåta Kickin’. Den når vel ikke helt opp til Van Halens bragder på syttitallet, slik presseskrivet antyder, men det er ikke vanskelig å skjønne hva som menes med det.
I enda større grad enn Carefree er dette innslaget perfekt for en kjøretur med taket nede og gode venner i baksetet. Med vellystighet og med skjorta åpen riffes det nesten banalt fra Don A Dons, mens Thomas Felberg på sedvanlig vis erklærer at «We’re a kick in the teeth». Vanskelig å si seg uenig der gitt.
De tre resterende låtene holder nesten samme nivå, som sørger for at det til dels er en fryd å lytte på denne plata. Det er, som nevnt før i disse spalter, nesten latterlig hvor bra nivået på utgivelsene fra Black Balloon Records er, og Lightyears Ahead er virkelig ikke noe unntak.
WE scorer stort på den ektheten som finnes så tydelig i bandets musikk, mens videre stikkord er råhet, oppfinnsomhet og beinhard rock’n’roll-attityde. Og så denne velkjente spillekåtheten da. Å høre på WE er som en tributt til selve rocken. Slå den!
