The Child Of Troubled Times – Bra jazz-hop debut

Quite Sane har vært aktive siden starten av nittitallet, men har altså ikke gitt ut noe album før nå. Gruppen har ord på seg for å være et drivende godt liveband, og har tidligere gjort ting sammen med de legendariske jazz-hopperne fra Philadelphia; The Roots.

Quite Sane prøver på debutskiva The Child Of Troubled Times å kombinere jazz og hip hop. Dette er en retning som GURU fra Gang Starr, og de forannevnte The Roots har gjort med stort hell. Det er derfor spennende å høre at det er noen som tør plukke opp hansken, og utfordre disse etablerte jazz-hopperne.

Dette er periodevis flott musikk, med blant annet solide saksofonsoloer, respektable tekster, og i det hele tatt en bra «jazzy følelse». Spesielt er Stop verdt å merke seg, med en tekst som tar opp kjente temaer på en ny måte. Det er nært sagt selvsagt, gettogutter som er temaet, men det er allikevel imponerende nytenkende.

Hovedvokalist Eska Mtungwazi har en meget behagelig stemme som imponerer, først og fremst på låta The Promised Land. Her kommer det også inn et parti med løssluppen frijazz, som på sett og vis gjør dette til utgivelsens høydepunkt. Det er ellers flere behagelige øyeblikk her (A Judas Type og Short Stories), som helt klart er verdt å sjekke ut.

Men det må sies at Quite Sane er ikke helt der man skulle ønske. Det blir rett og slett for skarpt i kantene. På de låtene der frijazzen ikke får ta helt overhånd er dette veldig bra, men der hvor dette nettopp er tilfelle, blir det slitsomt å henge med.

Litt som å kjøre karusell, til man blir kvalm, og har lyst til å hoppe av i fart, er følelsen en sitter igjen med etter å ha spilt denne skiva noen ganger på repeat. The Intangible Dream er et eksempel på en sånn låt. Morsom i starten, men så blir raskt for mye av det gode.

Dette kan være den skiva i år du skal ha, hvis du liker røffe jazzmelodier med innslag av sart vokal. Hvis ikke det er ditt domene, vil du ikke gå glipp av det helt store hvis du velger bort denne utgivelsen.