You’ve Got A Friend – The Best Of James Taylor – James Taylor på godt og vondt

Amerikaneren James Taylor var stor på syttitallet. Sammen med Jackson Browne og Joni Mitchell var han selve definisjonen på singer/songwriter-bølgen som skyllet over den store verden på begynnelsen av dette tiåret (i tillegg til ubeskrivelige mengder med rødvin).

Flowerpower var definitivt ute. Det fantes ikke håp i verden, og de nye artistene fant det like godt å skrive om selv. Og du verden så ille de må ha hatt det. Men du verden som det solgte!

Problemet som alltid har fulgt i kjløvannet av James Taylor er at musikken hans alltid låter så fordømrende pent. En akustisk gitar, sparsommelige arrangement og en i overkant søt stemme preget alle Taylors utgivelser. Mens Browne og Mitchell, i særdeleshet, utviklet seg musisistisk og på andre måter, stod Taylor på stedet hvil veldig lenge. Det musikalske uttrykket ble liksom hengende ved ham utover syttitallet – og langt innpå åttitallet.

Nå ja, nok syting og klaging. Alt er ikke bare sorgen med Taylor. You’ve Got A Friend – The Best Of James Taylor inneholder hans, stort sett, beste øyeblikk. Og dem er det faktisk en del av. Samlingen består av høydepunkter fra hans periode på Warner fra 1970 til 1979. I tillegg inkluderer samlingen også Something In The Way She Moves, som er hentet fra den selvtitulerte debuten innspilt for beatlesselskapet Apple, samt den ny låten Bittersweet, som gjerne kan forbigås i stillhet.

Vi får videre Sweet Baby James, Fire And Rain, den definitive versjonen av Carole Kings You’ve Got A Friend, Steamroller og Carolina On My Mind. Og med dette utvalget kan man jo ikke akkurat klage. Dessverre får vi også en ytterst kjip versjon av Marvin Gayes How Sweet It Is (To Be Loved By You) kombinert med en rekke andre innslag som samleren godt kunne vært foruten.

Men du vet hva du får av James Taylor, og det finner vi sannelig også på You’ve Got A Friend – The Best Of James Taylor.