Motherfuckers Be Trippin’ – Lavpannet rock’n’roll-moro

The Supersuckers har vært i gamet riktig så lenge nå. Faktisk har de hengt med siden 1988 – men da under navnet The Black Supersuckers. Egentlig imponerende ettersom de begynte å spille sammen fordi de likte hverandres selskap, og ikke fordi de mente de hadde noe stort uforløst musikalsk talent.

Uansett er det blitt flere plater, mange konserter og en voksende mengde fans verden over som synes The Supersuckes representerer en aldeles herlig form for rock’n’roll.

Og det er kanskje ikke så rart at dette slår an. Gruppen byr på rett-frem-rock, med banalt enkle tekster som handler om øl, jenter, og ja; rock’n’roll. Egentlig spores det i alle fall her ikke så fryktelig mye mer ekte enn dette. For The Supersuckers lever godt under mottoet at skal man først lage rock, så kan man like gjerne gjøre det ordentlig med en gang!

Det er aldri noe tull når disse gutta spiller opp til fest på lokalet. Bare ta med kald øl og godt humør, så ordner denne gjengen resten. Du vet hva du får, og det får du til gjengjeld i bøtter og spann. Rølpebidraget A Goood Night For A Drinking kan trekkes frem som et godt eksempel på hva dette går i.

Musikken er ellers bygget på sinte riff som støttes opp av tekster om den god eimen av alkoholbristeklare hormoner. Det er altså ingen umiddelbar sjanse for at The Supersuckers kommer til å få noen priser for finurlige språklige vendinger, da dette er heller platt i tekstveien. Men det gjør egentlig ikke så mye fra ellere til så lenge de leverer riff som gjør det lett å riste litt i rockefoten mens man banger hodet til det blir blått.

Motherfuckers Be Trippin’ er en fullgod rock’n’roll-skive som kanskje ikke umiddelbart legger beslag på lytterens intelligens. Men albumet sørger så absolutt for at man har det rett så festlig den døye halvtimen plata varer. Og da er det jo samme om man har blitt så mye smartere i forsøket eller ei. Ikke sant?