Stor aften for oslorocken

Rockefeller, Oslo – fredag 19. september 2003
Alle foto: Knut Neerland knut@rekylfoto.no

I utgangspunktet var dette en kveld nesten for god til å være sann. To av landets beste liveband, skaterockerene i Amulet og retrorockerene Cato Salsa Experience, ”head to head” på samme scene. Begge gruppene har sluppet nye album tideligere i år, og var å finne på Øya-festivalen seinsommers med sine eksplosive liveshow. Denne kvelden skulle det avgjøres hvilket av disse to som er best. Sånn en gang for alle, liksom.

Amulet-Amdam best
I går var det Amulet som trakk det lengste strået. Amulet viste seg nok en gang fra sin beste side. Med sin beinharde hardrock eier de scenen fra det sekund de beveger seg ut på den. Vokalist Torgny Amdam er å anse for en av de mest karismatiske vokalister som har adresse Oslo. Han gjør sin greie så overbevisende at hele bandet virker som en ekstremt samspilt enhet.

De treffer hverandre så riktig, og tøft, i arrangementene at publikum ikke kan gjøre annet enn å la seg rive med. Når Amdam klarer å fyre av et rockespark både fremover og bakover, i en og samme bevegelse, under supersinglen Breaking News, ja da må det bli god stemning.

Verden neste?
Etter at gruppen tok et viktig skritt videre, musikalsk sett, med Danger! Danger!, er det bare å vente på at de erobrer verden med sin musikk. De har alt som skal til for å kunne bli størst i sin sjanger. Og etter undertegnedes mening er det altså bare et spørsmål om tid før de gjør det.

Startproblemer for Cato Salsa
For de mange Cato Salsa Experience fans til stede, ble ikke dette den triumfferden man kanskje forventet. Det virket som om de ble tatt litt på sengen av Amulets brannbombe av en åpning, og brukte tid på finne rytmen i låtene sine.

At Amulet gjorde en bedre versjon av signaturlåta So, The Circus Is Back In Town enn det de selv gjorde, sier vel sitt om hvem som eide showet denne kvelden. Det kunne i det hele tatt virke som om dette skulle bli kvelden det ikke helt ville seg for Cato Salsa og kompani. Det var ikke den futten over dem som det har vært ved tideligere anledninger.

Spilte seg opp
Men etter hvert kom det seg betraktelig. Da de fant frem kremlåter som Rock’n’Soul og lot seg slippe mer løs ble det orden på det. Og stundom ble det da også Cato Salsa av godt gammeldags merke. Det tok bare litt for lang tid før de gjorde det, og måtte derfor gi tapt for et Amulet som gav bånd pinne hele veien.

Det som til slutt gjorde dette til en særdeles ”hyggelig affære”, som Amdam så fint sa det, var når gruppene forente krefter og dro noen låter sammen. Resultatet var så til de grader massiv rock’n’roll, at man kjente nakkehårene reise seg. Blandingen av Amulets attityde og Cato Salsa Experiences ”funkyness”, ble en av de tette opplevelsene man skriver hjem til mor om. Kanskje vi kan håpe noe slikt materialet finner veien til gruppens plater etter hvert? For det kan raskt bli et folkekrav.