(Kroa i Bø, Bø – onsdag 8. oktober 2003)
Sist undertegnede så bandet var på samme sted en februarkveld for to og et halvt år siden. Da ga jeg toppscore for en utsolgt konsert som hadde mye glamour og god stemning. Spådde dessuten at Briskeby kom til å være med oss en god stund. Det tror jeg så absolutt ennå. Det er bare det at denne gangen ble ikke denne anmelder så imponert. Og heller ikke blendet.
Velregissert
Visst har bandet vokst som en helhet og Lise Karlsnes er blitt en langt dyktigere og bevegelig frontfigur. Som liveband på en klubbscene med et publikum med åpent sinn, leverer og jobber bandet så absolutt godt og profesjonelt. Det hele er velregissert og godt planlagt.
Men der ligger også ankepunktet; det virker for stramt og for lite løssluppent. Briskeby trenger å slappe av mer og gi mer jernet på scenen. Spesielt siden de ennå mangler mange nok virkelig gode låter. For mye av repertoaret blir for anonymt og er ikke i besittelse av det drivet som topplåtene Propaganda og Wide Awake innehar på sitt best fremførte.
Sprudlende og happy band
Mine musikalske preferanser ligger ikke hos Briskebys musikk, og det da blir det heller ikke spesielt overraskende at musikkjournalister som undertegnede ikke faller helt for dette bandet. Ikke det at det betyr en tøddel i den store sammenhengen.
For Briskeby er (i hvert fall var de det på Kroa denne gangen) et gjennomført, godt og stilig poprockband som er dyktige og profesjonelle på scenen. Det hjelper også på inntrykket å være såpass sprudlende og særdeles happy for å spille live som de viste seg å være i Bø denne kvelden. Det skader heller ikke at publikum tydelig virket klare for å få noen ordentlige popstjerner på scenen. De svarte ved å dra opp det gjestende bandet med både sang og tilrop.
Tok aldri av
Men likevel tok dette aldri helt av. Selv med den enorme (og etter min mening unødvendige) mengden utstyr og folk som dette bandet hadde med seg. Mye skyldtes nok de vanlige turneåpningsnervene, kanskje kombinert med mangelen på den samkjøringen man får etter en del dager på veien. Likevel er det ingen tvil hos undertegnede at Briskeby trenger flere låter som kan få i gang det drivet bandet er kapable til å få frem.
Oppsummert fikk vi altså en god konsert med en til tider super stemning. Men det lille ekstra var som sagt fraværende. Noe som kan skyldes det faktum at musikerne ikke klarte å holde på fremdriften de tross alt skapte. Sett bort fra det, så blir Briskeby garantert en gjenganger på norske konsertscener i mange år fremover. De blir i hvert fall å se på mange i løpet av denne høsten.
Bildene er fra bandets opptreden på Kalas tidligere i år.
Rock-vokalist gir ut barnesang. Siri Stray er en norsk sanger og låtskriver fra Østlandet. Hun…
Dalien er en norsk rapper som har sin egen stil. Det er ikke old school…
Fetter Tom har spilt inn filmmusikk med hjelp fra TNT-gitarist Ronni Le Tekrø. Forrige gang…
Hun har gitt ut sitt første soloalbum, og har ett til på vei. Hun har…
Amelie Aldner er en svensk artist bosatt i Norge. Med sin klare og kraftige stemme…
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…