Weekend Warrior – Fint comeback av tøysekopp
Det begynner å bli en stund siden vi hørte noe fra denne kanten nå. Faktisk er det ti år siden vi sist så et soloalbum fra Biz Markie. Den gang kom han med All Samples Cleared!, som var et tilsvar til det opprivende rettsalsdramaet rundt Gilbert O’Sullivan. Rettsaken var konsentrert rundt uklarert bruk av et sample brukt på platen I Need A Haircut fra 1991.
Saken gav Biz Markies karriere som artist et hardt slag på bauen. Så hardt var det, at det resulterte i kun sporadiske opptredener i rampelyset de neste ti årene. Blant lyspunktene er ting han har gjort sammen med DJ Kool og Beastie Boys.
Biz Markie er ikke som alle andre hiphopere. Som han har gjort siden han debuterte på midten av åttitallet, setter han tull og tøys i sentrum. Han bedriver en form for komirap, pakket inn i oppegående beats som fungerer på sin egen sjarmerende måte.
Weekend Warrior som comebackalbum er en rett så hyggelig erfaring. Den er gjennomgående funky i soundet, samtidig som Markie forsetter å levere morsomme tekstlinjer. Som seg hør og bør, forsetter han – i total musikalsk disharmoni – også å småsynge refrengene i flere av låtene. Og med det gjøre det helt klart at dette definitivt er en ny Biz-utgivelse.
De låtene som fungerer best er de som har fått de mest jiigy innpakningene. Disse bidragene har til tilgjengjeld fått rett så tøff innpakning, og det virker som at Biz har tenkt at skal det først samples, ja så skal det samples med stil!
Man er foreksempel ikke blyg når man som musiker, tar i bruk Quincy Jones’ Soul Bossanova som sampel. Kun med det mål for øyet lage en hiphopbanger for dansegulvene. Hvilket da altså Biz gjør på Ima Do It. Resultatet er lett fordøyelig, og selvfølgelig überdansbart.
Når vi først et inne på vågal bruk av sampels kan man ikke dukke unna To Be Real. Låten er intet mindre enn en frekk liten remake av Cheryl Lynns Got To Be Real. Selv om kanskje originallåta ble utspilt under den store ”disco revival”-perioden for noen år tilbake, så er dette innslaget slett ingen dum lytting i Biz’ fortolkning.
Weekend Warriorer kanskje ikke den viktigste skiva man kommer til å stifte bekjentskap med dette året. Men Biz Markie gjør sin greie likevel bra nok, mens flere av låtene hver for seg helt klart har hitpotensiale. Så hvorfor ikke støtte en gammel skøyer i sitt forsøk på å gjenerobre hitlistene? I det minste for moro skyld…
