Den unge og søte frøkenen fra Statene gjorde det skarpt på den andre siden av Atlanteren for et par år siden med sitt debutalbum The Spirit Room. Som den første ordentlige ”nyversjonen” av Alanis Morissette fikk de amerikanske tenåringene endelig en på deres alder som minnet dem om dem selv i både tekst og musikk.
Hun fikk til og med god drahjelp av den gamle traveren Santana i fjor, da hun bidro på hans The Game Of Love. Ei sympatisk ungjente på mange måter kan man godt si.
Desto mer synd er det å høre årets utgivelse Hotel Paper der all tendens til å finne et mer voksent uttrykk blir produsert i hjel av en ”ready for radio”-produksjon fra John Shank. Denne ligger som en varm dis over det som måtte være av særpreg. Synd er det.
Et annet problem er at låtene til Branch ikke skinner sterkt nok til at man får noe inntrykk av verken personlighet eller det genuine talentet hun har for å skrive popmusikk.
Albumet under ett blir en eneste lang reise i behagelig studiolyd, men P4-faktoren blir så sterk at musikken blir mer bakgrunnsstøy på en varm sommerdag enn ei plate du husker spesielt lenge.
Talentet til Michelle Branch er der, men da må hun få lov til å skinne for seg selv og ikke la seg presse inn i uvesentligheten av andre.
Rock-vokalist gir ut barnesang. Siri Stray er en norsk sanger og låtskriver fra Østlandet. Hun…
Dalien er en norsk rapper som har sin egen stil. Det er ikke old school…
Fetter Tom har spilt inn filmmusikk med hjelp fra TNT-gitarist Ronni Le Tekrø. Forrige gang…
Hun har gitt ut sitt første soloalbum, og har ett til på vei. Hun har…
Amelie Aldner er en svensk artist bosatt i Norge. Med sin klare og kraftige stemme…
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…