Howl Howl Gaff Gaff – Oppadgående tendens
Med det er ventetiden over, og Shout Out Louds byr på ting som er veldig bra på denne utgivelsen.
Howl Howl Gaff Gaff er tuftet på låter som gir bandet et genuint sound, og som får materialet til å føles riktig.
Spesielt godt ut kommer Please Please Please, som er intet mindre enn en sjeldent god poprockkiller. Før sammen uimotståelig jokking av gitarene, og en solid dose av den krøkkete vokalen til Adam Olenius, og man har ikke lenger noe valg. Det vil si; ikke annet valg enn å watte opp forsterkeren, spenne på seg luftgitaren og synge med av hjertens lyst.
Denne utgivelsen inneholder også en av solskinnslåtene fra EP-en, tittelsporet fra singelen 100°. Det er fortsatt en å anse for å være en lykkepille av en låt, som holder stand, selv etter et drøyt halvår med regelmessige opptredener i spilleren.
Det som imidlertid svekker noe av helhetsinntrykket med albumet er at det hele kan bli noe for konfortabelt i lengden. Gruppen kjører på de, men for det meste mangler det lille ekstra som trengs for på nå hele veien til premiebordet. Noe som innebærer at låtene for ofte munner ut i å bli gode, men retningsløse bidrag. Svenskene makter ikke å skille seg ordentlig ut fra mengden blant de mange andre på rockscenen som er plateaktuelle denne høsten.
Men synes man EP-en fra tidligere i år var attraktive greier, vil det være dumt å ikke plukke med seg denne fullspilleren også. Shout Out Louds representerer en hyggelig feelgood-rock som er vanskelig å mislike.
