Praying Winter – Sekstitallskameratene

Praying Winter er Dipsomaniacs’ første utgivelse på den stadig ekspanderende Oslo-labelen Big Dipper, der bandet passer riktig godt inn. Musikalsk er slektskapet med for eksempel labelkollegene Astroburger framtredende, der begge bandene er eksponenter for et rufsete retro-uttrykk båret fram av sterke melodier.

Det er umulig å ikke nevne sekstitallet når musikken til Dipsomaniacs skal beskrives. De fleste referansene befinner seg i perioden 1966-69. The Beatles og The Byrds blir stort sett nevnt i hver anmeldelse, men dette bandet er mer rufsete enn sine forbilder, selv om Praying Winter riktignok er med dempet enn deres tidligere utgivelser.

Psykedelia er fortsatt et bærende element, i det minste i brorparten av låtene her. Feel The Travel og den The Soundtrack Of Our Lives-aktige Beyond Repair er eksempler på dette.

Håkon Gebhardt gjester med banjoen sin på No. 2 Ventricle Road, et av albumets høydepunkter. Andre sanger som kan trekkes fram er den uforskammet fengende One Good Cry, Caught By This Feeling og Dear Mrs. Widdercombe som alle bidrar til å gjøre Praying Winter til et hyggelig gjenhør med dette bandet.