Ometra – Overbevisende veteranparade
Det begynner nå å bli en stund siden disse veteranene var ute med nytt materiale. Sist var med Mitt Kvarter som dukket opp i 2000, for øvrig en utgivelse med et polert sosialrealistisk uttrykk. Mye av brodden som gjorde gruppen til et spennende band var på dette tidspunktet skåret bort, og et mer allmennvennlig utgave sto tilbake.
Men i år er The Latin Kings tilbake i godt gammelt lune, og leverer en meget god oppfølger. Denne høsten, da de gamle ringrevene i Klovner I Kamp gjeninnsatte seg som kongene av norsk hip hop, måtte selvsagt de gamle heltene fra nabolandet komme opp med noe som lukter svint de også.
Ometra er likevel en plate som tar litt tid før den kommer helt i gang. Men når den først gjør det, så viser til gjengjeld The Latin Kings seg fra sin beste side. Beatsene er smartere enn på lenge, samtidig som den vaklende rimslengningen til Dogge Doggelito fremstår som den beste siden andreplaten I Skuggan Av Betongen. Det låter i tillegg tettere og mer oppriktig enn det har gjort siden glansperioden på nittitallet.
Låter som Cashen Som Tas, bangeren T.L.K. og den rørende oppriktige Tack Gud, er alle bidrag som klaffer til fulle. Og derfor holder koken selv etter det overdrevent antall rundene de har fått i denne anmelders CD-spiller. Den sistnevnte låta bæres av friske pianopartier og en sørgmodig kvinnelig vokal (gjort av Cyndee Peters), som i sum gjør altså gjør dette til en meget fin sak å lytte til.
Ometra er altså enda en gledelig hip hop-plate signert gamle barduner. Den er kanskje ikke høstens viktigste utgivelse, men den egner seg utmerket til litt mimring om den tiden svensk hip hop var usedanlig friskt…