Peace Is Tough – Rånetekno av beste sort
Det kan se ut som at tiden er moden for å glemme det optimistske Terranova, og heller venne seg til den sinte utgaven. I alle fall etter at de tok et dramatisk skritt i retning av kjellerteknoen på Hitchhiking Nonstop… With No Particular Destination, og nå svarer med enda en ny teknoskyllebøtte på Peace Is Tough.
Men i motsetning til forgjengeren vil nok denne utgivelsen kunne bli akseptert av et langt større publikum enn den hardeste teknokjernen på kontinentet. Selv om skiva aldri går i retning av å bli kommersiell, finnes her likevel momenter som bøyer av i forhold til materialet på fjorårets utgave av Terranova.
Mye av forskjellen ligger nok i at tempoet er skrudd opp et par-tre hakk, samtidig som at låtene har fått en mer funky innpakning. De er ikke lenger skreddersydd for lysskye affærer på tyske nattklubber, men egner seg nå også for nattlige råneturer i nypolert bil.
Man kan nesten kjenne eimen av brent bensin når det beinharde beatet til Addict dunkes ut av høyttalerne. Her er tunge beats pakket inn i en eggende og progressiv ramme som på finurlig vis ikke ender opp med å munne ut i slibrig nattklubbtekno.
Mye av det samme kan sies om bidraget 99%, som er en brannbombe av en uptempolåt. Med tre doser morsomme lyder bakt inn med en saftig basslinje, kan ikke utfallet bli stort så mye annet enn oppvisning i det beste innenfor eleketronisk rånemusikk. Det låter akkurat så frekt cheesy som man kan tillate i bilturens navn. Og er med det, bør dette være sikret en plass i bilstereoen vinteren gjennom!
Terranova viser seg altså fra sin beste side på denne langspilleren. Prosjektet fremstår som et enormt spennende konsept, som utvilsomt vet hvordan å snu på beats for å gjøre det interessant. Peace Is Tough stiller seg i alle fall opp i rekken for meget gode elektronikautgivelser dette året.