Speakerboxxx/ The Love Below – Halvveis til mesterverket

Outkast har vært i hip hopgamet siden de slapp Southernplayalisticadillacmuzik i 1994. Big Boi og Andrè 3000 har siden den gang klart å slå seg opp med sin lekne sørstatship-hop, og sluppet noen aldeles strålende album. Etter at Stankonia solgte til gull og grønne skoger for et par år siden, har forhåpningene til denne platen vært store. Og på sitt beste er faktisk Speakerboxxx/ The Low Belowå regne for å være helt i toppsjiktet av årets plateutgivelser.

Big Boi sitt bidrag Speakerboxxx våger for lite, og blir derfor aldri spesielt interessant. Det er standard Outkastskive med gjesteartister som Jay-Z, Ludacris og tidligere Goodie Mob gutter som Cee-Lo og Big Gip på noen låter. Platen har høydepukter som Bowtie og Knowing, men det blir forutsigbart i lengden.

Mens for Andrè 3000 sin del; The Love Below, er det en helt annen historie. Han har valgt å gå i retning av en mer melodiøs, og lett syngende uttrykksform. Og det er bare å bøye seg i nesegrus beundring når han nå har lykkes med dette fullt ut. Platen svinser og svanser gjennom hip hop, funk, soul, pop og elektronisk jazz, i en aldeles uimotståelig blanding. Så fresht, sexy, og utrolig gjennomført, at en stakkars musikkjournalist rent blir slått i bakken.

Han får blant annet hjelp av blant annet Kelis og Norah Jones til å koke sammen denne platen som stritter i mot å bli plassert i noen snever sjanger. Her finner man litt av alt, og summen av alle forsøkene er en rytmisk oase.

Et eksempel på dette er førstesingelen Hey Ya!, som fortsatt er en killer uten sidestykke i år. Den propper deg full av gode vibber og haler deg ut på dansegulvet, og må kunne regnes for en av fjorårets desidert beste, og mest holdbare, singler

Men dette er bare den kommersielle toppen av platen. Mengden god musikk på denne discen, er så stor at å ikke sjekke den ut ”fordi du ikke liker hip hop” vil fremstå som lite gjennomtenkt. For når man får servert så mange særegne og kreative krumspring på et brett, helt uavhengig av sjangertøyler, må man pent slå til. Bare å høre den såre She`s Alive før det hele går av skaftet på den Jaga Jazzist lignende låta My Favourite Thing, er verdt rundene i spilleren alene.

Dette er i hele tatt en utgivelse som bør anskaffes så raskt som mulig. Så får vi heller se bort fra det ikke fullt så gode bidraget til Big Boi. Et tips til han kan være å kanskje kutte ned på hasjen, og heller tenke ut nye løsninger på sitt musikalske virke. Det er i alle fall ikke hans fortjeneste at dette blir kåret til årets utgivelse verden over.