Datarock er ikke som alle andre popgrupper. De forsetter å føre en aggressiv casiopop på denne EPen. For akkurat som vi fikk oppleve i fjor med Demo / Greatest Hits får vi en solid dose obskure tekster, innbakt i et skittent casiodrevet lydbilde.
Tittelkuttet, og EPens beste spor, er en søt kjærlighetlåt. Og da er det ikke snakk om den vanlige varianten, nei. Her er det snakk om hvordan søt musikk kan oppstå på et, for oss utenforstående, usexy sted som en datacamp (les: The Gathering). En liten sviske som, takket være gruppens egenartede sound, blir underholdende å høre på.
Det største problemet til gruppen er mangel på variasjon i låtmaterialet. Uttrykket tenderer til å bli i overkant hardt og ensformig. Etter å ha hørt på denne utgivelsen flere ganger på rappen, blir en temmelig ør i hodet. Låtene er smukke en gang i ny og ne, men dessverre for monotone til å kunne nytes i noe mer enn små doser.
Like fullt har undertegnede stor tro på denne gruppen fremover. Faktisk tror han at grupper som nettopp denne, Don Juan Dracula og til en viss grad SuperJupiter, kan komme bli store her til lands det kommende året. De spiller alle en form for musikk som er veldig ”i tiden”, og vil derfor høyst sannsynlig treffe en bred lytterskare.
Det skal bli spennende å følge fortsettelsen, gitt.
Rock-vokalist gir ut barnesang. Siri Stray er en norsk sanger og låtskriver fra Østlandet. Hun…
Dalien er en norsk rapper som har sin egen stil. Det er ikke old school…
Fetter Tom har spilt inn filmmusikk med hjelp fra TNT-gitarist Ronni Le Tekrø. Forrige gang…
Hun har gitt ut sitt første soloalbum, og har ett til på vei. Hun har…
Amelie Aldner er en svensk artist bosatt i Norge. Med sin klare og kraftige stemme…
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…