Alle ører til pumpene!

Dette er enda en ung festival og det fosser over av idealisme, spilleglede og barnlig humør. Her settes det ingen grenser for verken utøver eller publikum og har man lyst til bryte noen grenser i år, er dette kanskje det beste stedet å begynne.

Programmet er allerede spikret og det hele presenteres med storkonsert på Blå i kveld onsdag 7. januar. Her møtes trommetalentet Paal Nilssen-Love og støykongen Lasse Marhaug til dyst, med erfaring fra sterke prosjekter som Jazzkammer, Scorch Trio og Atomic samt samarbeid med folk som Maja Ratkje, Merzbow og Ken Vandermark.

Det er dermed ingen grunn til å sitte hjemme alene foran fjernsynsskjermen og se på hvit støy etter sendetidens slutt. Ta i stedet turen til Blå og få ørene slått fast i ren improvisasjon og leken decibeljakt.

Programmet er som følger:

Torsdag 15.01 (kl. 20.30 presis):
Øyvind Torvund: Lydinstallasjon
Emi Maeda SOLO
Ingar Zach & Anders Hana DUO
Paul Rutherford (UK) SOLO
Emi Maeda (JAP) & Maja Ratkje DUO
+ surprise-set med overstående musikere, kurator Anders Hana

Fredag 16. januar (kl. 20.30 presis):
Øyvind Torvund: Lydinstallasjon
Ivar Grydeland, Michael Duch, Ketil Møster, Morten Olsen KVARTETT
Håkon Kornstad, Hild Sofie Tafjord DUO
Peter Brötzmann (D) & Paal Nilssen-Love DUO
+ surprise-set med overstående musikere, kurator Håkon Kornstad

Lørdag 17. januar (kl. 20.30 presis!):
Øyvind Torvund: Lydinstallasjon
Axel Dörner (D) SOLO
Håkon Kornstad, Paul Lovens (D), Ingebrigt Flaten, Pat Thomas (UK) KVARTETT
Peter Brötzmann & Øyvind Storesund DUO
+ surprise-set med overstående musikere, kurator Øyvind Torvund

Foruten godt innarbeidede navn fra hovedstaden som Paal Nilssen-Love (trommer), Håkon Kornstad (saxofon), Ingar Zach (trommer) og Ivar Grydeland (gitar), som alle opptrer jevnlig på BLÅ og turnerer like jevnlig i Norge og utenlands, er det følgende utøvere du får stifte et nærmere, eller et helt nytt bekjentskap med:

Peter Brötzmann (Tyskland; saxofoner, tarogato, klarinetter) har siden slutten av 60-tallet ledet an hva gjelder energi, utholdenhet og volum. De siste årenes virke med Chicago Tentet har særlig bidratt til å skaffe et bredere publikum og større forståelse for tradisjonen.

Michael Duch (Trondheim; kontrabass) har gjennom hyperaktiv konsertvirksomhet foran og bak scenen sørget i flere år for et oppegående miljø for improvisert musikk i Trondheim. Samarbeid med en rekke musikere i inn- og utland, inkl. Mark Wastell, Taku Sugimoto og Mats Gustafsson.

Axel Dörner (Tyskland; trompet) trakterer instrumentet sitt slik du neppe har hørt før: ekstremt minimalt, med pust og stillhet i et sensitivt og nyskapende formspråk. Han er i tredveårene og tilhører en mellomgenerasjon av sentrale internasjonale improutøvere.

Ingebrigt Håker Flaten (Oslo; kontrabass) har en stå på-vilje og et energinivå som savner sidestykke blant Norges yngre (og eldre) bassister. På CD’en «Double Bass» viser han høyst ulike måter å traktere bassen i det meget sårbare solo-formatet.

Anders Hana (Stavanger; gitar, elektronikk): tross sin unge alder, en moden musiker og utøver av gitar og elektronikk. Samarbeid i duo og trio med Frode Gjerstad og Morten Olsen, og soloarbeid med imponerende gjennomtenkt elektronikkbruk.

Paul Lovens (Tyskland; perkusjon) er intet mindre enn en europeisk perkusjonslegende som siden 1960-tallet har dominert den tyske og europeiske improscenen. Av hans uttallige samarbeid kan Mats Gustafsson, Eugene Chadbourne, samt norske Ivar Grydeland og Tonny Kluften nevnes.

Emi Maeda (Japan; harpe) stiller med en sånn stor forgylt sak som du som mangler et forhold til klassisk musikk kanskje aldri har sett live. Den lar hun klinge akustisk, eller kjører gjennom en laptop, noe som kan gå fra delikat til harmdirrende på kort tid. En ung og stigende stjerne.

Lasse Marhaug (Oslo; elektronikk) er i dag en av Europas fremste utøvere innen støy-vingen av elektronisk musikk, som bl.a. i samarbeid med bl.a. Merzbow, Frode Gjerstad og Kevin Drumm setter lytterens forhold til volum, frekvens og densitet på prøve.

Ketil Möster (Oslo; tenorsaxofon) er en meget energisk saxofonist som jobber i ulike musikalske landskap og ikke legger skjul på sitt brede felt av inspirasjonskilder. Hans spill i bl.a. Möster trio, Zanussi 5 og King Midas viser viljen til å utfordre seg selv – i forhold til, og sammen med, andre.

Morten Olsen (Stavanger/Amsterdam; trommer, elektronikk) har etter musikkstudier i Amsterdam etablert seg som en allsidig trommeslager som inkorporerer elektronikk i trommesettet ved bruk av kontaktmikrofoner, laptop m.m.

Maja Solveig Kjelsrup Ratkje (Oslo; vokal, elektronikk, div. instrumenter) gir og krever tilstedeværelse – fra lyttere såvel som medmusikere; i hennes uttrykk opphører mang en musikalsk grense og skaper overraskelser som savnes i dagens strømlinjeformede tilstand.

Paul Rutherford (Storbritannia; trombone) er med over 30 års erfaring fra scenen fremdeles den fremste innen sitt instrument og virke. Han har skjøvet samtlige tilsynelatende begrensninger til side og avgir en 100% spontan tilstedeværelse som få kan måle opp mot.

Øyvind Storesund (Oslo; kontrabass) fra Wunderkammer, Cloroform, Frode Gjerstad trio og nå også Kaizers Orchestra, er en bassist av ekstrem utholdenhet som sørger for å «høres» uansett stil, volum eller densitet han befinner seg i.

Hild Sofie Tafjord (Oslo; horn, elektronikk) gjør seg stadig mer bemerket på den internasjonale improscenen, som en av meget få utøvere på horn, og en som flittig anvender elektronikk til å utforske og utfordre seg selv, lytterne og musikken.

Pat Thomas (Storbritannia; keyboard, elektronikk) er nok en erfaren internasjonal improvisatør som har samarbeidet med størrelser som John Zorn, Derek Bailey og Eugene Chadbourne. Thomas opptrådte med sistnevnte på Kongsberg Jazzfestival i fjor.

Øyvind Torvund (Oslo; installasjon) er den norske samtidsmusikkens oppdagelsesreisende Tintin som jobber etter et trekløverprinsipp: det skal være åpent, enkelt og litt rart. For tiden huskomponist og aktivitetsleder hos Oslo Sinfonietta.