Building A Building – Rufsefuzz

Amerikanske Slowride har kanskje ikke plukket opp den melodiske sansen til de før nevnte artistene, men når det kommer til kunsten å produsere et upolert og punkete lydlandskap, da ligger de ikke langt bak. Tenk Ash uten hitpotensialet, eller Foo Fighters på den mindre melodiøse debuten. Dette fungerer stort sett svært så godt for Slowride.

Panther 1 er en av de aller tøffeste rockelåtene som er laget de siste fem årene og er som skapt for bruk i ekstremsportfilmer, eller bare for å gi gatebildet rundt deg farger og energi. Sett på den låta under hvilken som helst fest som ikke innebærer inntakelse av altervin og salmesang, og du sikrer at festen stiger til nye høyder. Når kansasbandet drar i gang fuzzpedaler og tempo for alvor, på tittellåta og på gromsporet Montana, da må selv de mest hardbarka punkere kunne nikke anerkjennende.

Men de er også kapable til å kunne kjøre et litt mer psykedelisk løp på Sacrifice V. Apathy, og på akustisk og rolig countryvis på åpningssporet Solitary Man. Noe de gjør på overbevisende vis. Det er likevel egenskapen til et band som liker å slippe fuzzen løs på lytteren som henger igjen etter at de tolv kuttene har gått sin gang.

Dette er et erketypisk indierockband som liker å leke seg med musikken sin, og som tydeligvis ikke inngår noen kompromisser med verken seg selv eller andre. Det som trekker ned er at noen av låtene ikke setter seg ordentlig. Da kan det lett bli mer gitarøs enn innhold.

Slowride er på alle måter et kvalitetsband på plate, og Building A Building har et tidløst preg som gjør at den alltid vil være relevant å sette på for den som vil ha rufsete gitarrock med litt hår på brøstet.