Yellow Eden – Søvndyssende kjedelig partypop

Paris har blitt et av svensk P3s nye hype-band og skal nå være med på årets P3-Popstad, de er med andre ord virkelig i vinden hos Söta bror. Hvorfor skjønner jeg egentlig ikke, albumet Yellow Eden har svært lite spennende å by. Vi får levert sedvanlig kjølig pop midt mellom småpunkete The Sounds og mer synthbaserte Melody Club, typisk svensk altså, kanskje nettopp derfor de er i vinden der borte.

Platen består av et dusin hovedsakelig kjedelige og uinteressante melodier, totalt blottet for catchy linjer og fengende refreng. De klarer derfor ikke å oppfylle de grunnleggende kravene til god pop.

På et par av låtene er de inne på noen gode introer, mye takket være Mattias Svenssons ganske så heftige basspill, men makter ikke følge opp hele veien til mål. Unntaket er I Watch TV, absolutt en godkjent poplåt med de rette melodielementene. Teksten, derimot, er ikke mye å skryte av, nettopp det er også et problem gjennom hele platen. Til tider er de faktisk håpløse.

Og hør bare på Hey Sailor!, dette er noe av det verste undertegnede har hørt på lenge. Motivet bak er jo bra, men er det mulig å skrive så fryktelig dårlige tekster og samtidig kombinere de med en så dårlig melodi? Tydeligvis. På toppen av det hele er den låten valgt ut som bandets siste singel. Noe er galt.

Vokalen på de to jentene i bandet, Annika Mellin og Emma Nylèn er ganske så anonyme, men også svært så usjarmerende til tider, og den engelskuttalen der ville selv vår egen St. Thomas vært flau over.

Egentlig er ikke musikken så voldsomt dårlig, det er heller det at den er så utrolig kjedelig i lengden på grunn av en fullstendig manglende evne til å vekke følelser den ene eller den andre veien. Alt blir så tamt og når diverse nevnte skrekkelementer slår til litt for ofte holder det ikke mål.

Ikke er denne anmelder videre glad i The Sounds eller Melody Club men de er begge to ti ganger så interessante som Paris. Styr unna Yellow Eden!