Stockholm Syndrome – Langt fra elendig

Backyard Babies har i alle år kombinert garasjerock med glam og skapt sin egen lille hybrid av en musikksjanger som egentlig ligner på mye annet der ute. Stockholm Syndrome er intet unntak fra denne velkjente oppskrift, foruten det at her er det langt flere høydepunkter enn tidligere.

Det åpner høyst ordinært med Everbody Ready? for så å gå over i Earn The Crown; en virkelig gladrocklåt med et refreng som roper om fest og allsang. En sikker vinner på bandets framtidige konserter.

A Song For The Outcast er neste ut, og låter like mye på det jevne som åpningssporet. Helt streit rock som ikke skaper affeksjoner av noen særlig grad, verken den ene eller den andre veien. En indikasjon på det som går som en rød tråd gjennom albumet; at resultatet er ganske middelmådig.

Unntakene er dog til stede. Allerede nevnte Earn The Crown og Minus Celsius er eksempler på hvor Backyard Babies klarer å få maksimalt ut av sin heller begrensede oppskrift, og dermed skape det de er ute etter: Feststemning. For la det være sagt: Dregen og hans medsammensvorne lever mye mer rock’n’roll enn de spiller det. Noe coverets utforming også tydelig vitner på.

Pigs For Swine er også en absolutt godkjent låt med noen veldig Danko Jones-inspirerte riffpartier. Og da låter det hele veldig maskulint og tøft. Nettopp Danko Jones< trer frem på gjestevokal, sammen med en haug andre, deriblant Nina Persson og avdøde Joey Ramone (på låten Friends). Noe som selvfølgelig gjør dette til en interessant liten sak.

Alt i alt er Stockholm Syndrome en helt ordinær plate som nok risikerer å bli ensformig og uinteressant i lengden, men likevel imponerer den undertegnede sammelignet med tidligere utgivelser fra denne kanten.