The Man On The Burning Tightrope – En velbalansert nytelse

Firewaters vokalist og ubestridte leder Tod A. var tidligere bassist i bråkecomboen Cop Shoot Cop. Men Tod hadde større ambisjoner enn en skarve bassistjobb, og forlot dem til fordel for sitt eget band i 1996.

Gjennom fem plater har mannen med god hjelp av sine medmusikanter sunget seg inn i hjertene til en voksende fanskare. Bandets skjeve sanger om livets paradokser har ført til mye velfortjent skryt og samtidig bevist at Tod A. er en låtskriver av rang.

På denne, deres fjerde plate, har de grepet fatt i musikk som hovedsaklig stammer fra Europa, men også med enkelte innslag fra Latin-Amerika, så vel som sitt eget kontinent. Det hele er plassert inn i en ramme av blant annet jødisk musikkarv og tysk kabarettradisjon der blant andre Tom Waits og våre egne Kaizers Orchestra har hentet inspirasjon før dem. I stil med kabaretformen valser Firewater opp med lytteren i noe som fortoner seg som en veritabel orgie av stilarter og sinnsstemninger, men som alltid er utstyrt med en utpreget luktesans for den gode melodi.

The Man On The Burning Tightrope er produsert av bandets israelske trommeslager noe man kan høre på flere av låtene. Det er burlesk, ekstravagant og vidunderlig variert hele veien. På den fengende Anything At All er det heftig poprock som står på programmet mens Too Much (Is Never Enough) er en morsom easy-listening-inspirert popsak. Too Many Angels er en av flere sanger som henter Kurt Weill-inspirasjonen til overflaten med sine illevarslende teaterorgler og affekterte sirkusdirektørvokal. Videre har vi den hjerteskjærende The Song That Saved My Life som viser bandet fra sin mest nakne og menneskekjærlige side samt Don’t Make It Stop som er en ultrafengende rockelåt som leder tankene henimot et The The i toppform.

Slik kunne man fortsatt med å ramse opp sanger som tar opp i seg alt fra sigøynermusikk til amerikansk storbandjazz. Viktigere er det at Firewater med sirkusdirektør Tod A. i spissen har lånt musikk fra tre verdensdeler og sydd den sammen til en helhetlig og høyst fungerende blandingsform. Det virker som om bandet har satt seg fore å lage en konseptplate i formen, men uten et klart konseptuelt innhold. Dette grepet fungerer faktisk i høyeste grad når låtmaterialet og stemningen er så gjennomført som her.

The Man On The Burning Tightrope er platen som ville stått på en mengde best-of-lister fra 2003 om den bare hadde nådd ut før. Gå like til platebutikken og kjøp denne med det samme!