S/T – En drivende og skitten arme
C.Aarmé spiller skitten, svært skitten garasjepunk, raskt og monotont med et voldsomt driv. Lyden av C.Aarmé er alt annet enn pen, og de vil nok heller ikke. Dette er kompromissløst, lite kommersielt, og til tider direkte stygt, men likevel funker det, nesten hele veien.
Musikken kan kanskje minne litt om The Hives bare med mye mer driv, mye høyere tempo, mer fokus på bass og mindre på melodi. Vokalist Jessie Garon gjør en stor innsats for å henge med i svingene og klarer det. En kruttpakke av en sanger!
Femten låter går unna langt under halvtimen, knapt en låt over to minutter, og godt er det, ellers ville det blitt veldig monotont. Nå fungerer det heller som små velplasserte intense bomber. Likevel blir det ensformig her og der, litt for like låter må det sies, ikke så rart med det fokuset på bassen.
Best er C.Aarmé når de får fram melodilinjene sine blant all den skitne lyden som på Tu Puta Mi Casa og Moron. Sterke melodier som ikke kan unngå å sparke liv i enhver med noe som minner om kjærlighet til punken, mye takket være Garons mektige stemmedriv.
C.Aarmé er et frisk pust som nok ikke vil fenge alle, langt derifra, men jobb gjennom platen et par ganger og du vil finne flere detaljer som fenger. Og det drivet, ubetalelig!