Retro Tour – Uferdig, men interessant produksjon
Sangene på Retro Tour er forholdsvis gode og de er tydeligvis skrevet av noen med sans for hvordan rock’n’roll skal gjøres. Ved gjennomhøring ledes tankene til størrelser som Led Zeppelin og Creedence Clearwater Revival – og stundom Jimi Hendrix. Hvis dette er forbildene til Prozac er det iallfall ikke noe i veien med ambisjonene deres.
Tredjesporet, Inside Looking Out med sine nesten åtte minutter, er platas beste bidrag. Her viser bandet hvilken musikalsk styrke de har, og det skulle vært moro å hørt denne låten i en mer proffesjonell produksjon. For platen bærer stort preg av å ikke være skikkelig produsert. Vokalen er eksempelvis tidvis for fremtredende, gitarlyden er trang og lite effektfull, og bassen låter tørt og lite kraftfullt.
Dessuten peaker vokalen litt mye enkelte steder. Særlig gjelder dette i Psycho Killer, hvor sangen blir både høy og slitsom. Når vokalisten da heller ikke når opp det siste lille stykket, blir resultatet ekstra teit. Det er et ambisiøst mål, men her savnes litt av den intonaliteten og kraften som Robert Plant fra hadde på sitt beste i Led Zeppelin-dagene.
Sangene på Retro Tour er imidlertid jevnt over av en grei kvalitet. Dette er ikke noe som kunne vært sluppet på landsbasis, men gitt et godt studio med en god produsent har Prozac kvaliteter til å bli interessante på sikt. Mer jobbing med låtmateriale og teknikk er påkrevd. Bortsett fra det er det bare å komme seg ut av garasjen, skal vi dømme etter dette forsøket.