Soul Fire – Noen år for sent ute?
Selina Toyomasu har beina i flere kulturer og epoker og står frem som en godstemt vokalist med sterk vilje. Hun har skrevet storparten av plata selv og sågar også vært inne i produksjonen. Det lover bra, men sluttresultatet minner likevel om slik Bel Canto låt for et halvt tiår siden. Nå var tross alt Bel Canto et av landets beste popband i en lang periode. Men det er en stund siden de herjet på plate, og lydbilder er funnet opp, godtatt og forkastet. Soundet til et band blir raskere utdatert nå enn før; noe som har skjedd med dette albumet.
Til tross for dette er Soul Fire likevel ikke et dårlig album – flere av melodiene er faktisk veldig bra. Selina Toyomasu viser godt mot ved flere anledninger, og flere av melodiene burde kunne falle i smak for de som føler en dragning mot uttrykket til Hanne Hukkelberg.
Toyomasu har levert godt håndverk med dette albumet, men det samme gjorde Anja Garbarek med sin debut, uten at det blir husket altfor godt av ettertiden. Hennes karriere huskes heller fra det tidvis strålende Balloon Mood. Det vil ikke være noen overraskelse hvis vi en gang i nær fremtid får se igjen Selina med et nytt album, og det kan raskt vise seg å bli veldig spennende når vi tar utgangspunkt i det potensialet hun viser frem med Soul Fire.
