Sørafrikansk trykkoker
Livefoto: Morten Rand-Hendriksen (morten.rand@panorama.no)
Seether er blitt beskrevet som arvtakerne til nittitallets Seattle-grunge. Kanskje mest av alt fordi vokalist Shaun Morgans stemme og intensitet til tider er skremmende lik Kurt Cobains. Men også fordi den melodiske og dypt dystre rocken og de selvransakende tekstene peker mot Eddie Vedders nesten selvdestruktive egenanalyse.
I et intervju med Rolling Stone Magazine fortalte Morgan at han som 17-åring fant seg selv med en pistol i den ene hånda og en gitar i den andre, og at han til slutt valgte gitaren fordi bare feiginger tar sitt eget liv. Oppveksten i en splittet familie i et splittet Sør-Afrika har satt sine tydelige spor. Så når dette bandet møter et sultent publikum, er det for å lette på trykket og la noe av det kokende sinnet komme ut som et gigantisk musikalsk monster. Navnet er treffende -en ”seether” er en kokende kjele.
Treg start
Det sørafrikanske musikkmarkedet består for det meste av tradisjonell folkemusikk, så da Seethers første nasjonale utgivelse Fragile toppet salgslistene i 1999 var det mange som løftet på øyenbrynene. Og det skulle ikke vare lenge før de ble plukket opp av amerikanske Wind-Up Records (med navn som Evanescence, Drowning Pool og Creed i stallen) og flyttet til Statene.
Da de slapp den internasjonale debuten Disclaimer i 2002, var det mange som ventet en braksuksess. Men selv om den første singelen Fine Again gikk en seiersgang over rockstasjonene, lot det helt store gjennombruddet vente på seg. For da kollegene i Evanescence dukket opp i 2003 tok de all oppmerksomheten og Seether måtte nøye seg med å være oppvarmingsband for andre og større artister. En stund så det nesten ut til at Morgan og resten av bandet måtte begynne å se seg om etter en annen karriere.
En hjelpende stemme
Ironisk nok skulle det være Amy Lee fra Evanescence som til slutt satte Seether tilbake på kartet. For da Evanescence startet sin nordamerikanske turne tok de med seg Seether som oppvarmingsband. Omtrent samtidig ble singelen Broken (med Lee som gjestevokalist), sluppet til stor jubel fra fans som tørstet etter noe nytt fra den lille damen med den store stemmen.
Som kronen på verket slapp Seether Disclaimer II – en relansering av debuten med åtte nye spor, deriblant Broken med Amy Lee. Med dette begynte salgstallene å klatre oppover og gruppen kunne endelig begynne å høste fruktene av årevis med konserter og turneer.
Rå aggresjon
Det var med denne historien som bakteppe at Panoramas utsendte i Canada møtte Morgan og resten av bandet i forbindelse med et TV-intervju. En uhyre profesjonell og overraskende lavmælt og hyggelig kjempe med en lang og vanskelig historie bak seg på terskelen til enorm suksess.
Men da han et par timer senere entret scenen foran et tusentalls hysteriske fans, var det som om han gikk til frontalangrep på publikum og lot all aggresjon og sinne fosskoke over og frese ned langs scenekanten. I førti minutter holdt Seether publikum med jernhånd, mens de lot alt som er vondt og vanskelig oversette til en vegg av brølende gitarer, rungende trommer og en stemme som skjærer gjennom deg som en skarp kniv.
For det er på scenen Morgan og hans tre makkere hører hjemme. Det er på scenen de kan ta oppgjør med fortiden og rydde vei for nye og bedre tider. Som han sier i sangen Broken: «The worst is over now / And we can breathe again / I want to hold you high / You steel my pain away».