Ways Of Falling – Tyngre, mørkere, bedre…
Trønderne i The Reilly Express ble godt mottatt av pressen med sitt forrige album Dizzy fra 2002. Og det var mang en rocker som lot seg sjarmere veldig av deres energiske opptreden på by:Larm 2003. Ikke så rart da det var en tid der garage-rock og lignende var veldig «hot».
Nå to år etter debuten har The Reilly Express skiftet selskap til nyoppstartede Cutwater Records og kommet ut med nytt album. Ways Of Falling viser et band som er blitt mye tyngre og mørkere i sitt uttrykk. Men selv om mye har endret seg for bander er det èn ting som forblir det samme: den rå energien de er kjent for. Et heftig driv og tunge riff dominerer mens melodiene viser et band som har modnet og hørt på hva musikkhistoriens tyngre side har å by på.
Det åpner knalltøft med Hollow Matter, en genial låt som treffer fra første stund. Garagepunk på sitt beste! Etter den flotte åpningen klarer ikke The Reilly Express helt å følge opp og en rekke låter føles overflødige i sitt voldsomme tempo . De ofte like fort glemt som nevnt, på en måte. Men låter som Lazy, med sin positive melodi og fengende refreng, og smått popete Cand Colored Clown er definitivt minneverdige låter på et album som er overraskende variert.
At trønderne har hørt mye på god gammel tung musikk kommer klart fram i låter som The Fall . En deilig seig stonerrocklåt som strekker seg over sju minutter er ikke akkurat hverdagskost fra den kanten.
Iammah er likeså en perle med tunge tunge suggerende riff og en solo som vel kan minne mye om Alice In Chains Junkhead. Like fullt er dette en av vinnerne på et album som må sies å være altfor langt. 16 låter blir for mye når en rekke av dem ikke holder mål og Ways Of Falling kunne med fordel vært kuttet ned med fire-fem låter.
At The Reilly Express har noe på gang kan ikke benektes. De serverer har en rekke gode melodier som viser frem rockens mange sider. Men som sagt blir det litt mye vomfyll som må slankes bort. At man heller ikke blir servert verdens beste vokal gjør ikke saken særlig bedre. Men akkurat det er enkelt å tilgi siden den står i stil til den ikke akkurat påkostede produksjonen på platen.