Tangerine Dreams – Farer ikke med løgn
Hva er det som kjennetegner en god plate? Kanskje det å lytte hundre ganger etter hverandre, og fremdeles synes resultatet låter like fortreffelig den hundrede-og-første gangen som ved jomfrulytten. Akkurat som det er ubeskrivelig deilig hver gang våren kommer snikende og dreper vinteren, er det intet mindre enn vakkert å finne gitarpop som fungerer.
Og for Tellusalie fungerer det aller meste. De har hentet inn Knut Schreiner for å bistå med produksjonen. Noe som seg hør og bør resulterer i et plettfritt lydbilde. Gjennom tolv sommerlige høstlåter viser denne fredrikstadgruppen at de allerede nå er å regne blant landets fremste trubadurer.
Ikke det at de byr på så mange store overraskelser her, men det at de fremfører sin milde softrock med slik gripende kløkt, veier godt opp. Ta for eksempel bidraget Annoying Mouse, som viser hvor skremmende effektiv gjennomtenkte hooks faktisk kan være. Et kjempemessig popriff i fri utfoldelse med slepen vokal og ditto prima koring, kan nesten ikke bli annet enn komplett pop.
Inspirasjon fra luringer som Crosby, Stills & Nash høres over det hele – uten at det gjør det grann! Er det egentlig noen flinkiser det er bedre å ligne på enn disse legendene når man ønsker å levere smekker poprock?
Gjennomtenkt, elegant og stilsikkert er bare noen få av de godordene som Tangerine Dreams kan smykke seg med. Den utkjemper ikke et slag for det innovative eller spenstige, men er likevel i ferd med å vinne kampen om hverdagskosen.
Tellusalie leverer i alle fall av høstpop av ypperste klasse, og bør bli plukket opp av alle som har sans for musikk fremført av folk med like store andel av musikkforståelse som teft for gode melodier. Tangerine Dreams står med andre ord dermed tilbake som et av platehøstens sikreste kjøp.