Lifeblood – Iørefallende manisk

Manic Street Preachers har utviklet seg mye siden starten og har gradvis beveget seg nærmere og nærmere i retning et rent poputtrykk for hver utgivelse. Spesielt tydelig har dette vært fra Everything Must Go kom i 1996, første album uten selvdestruktive Richey James som tilsynelatende gikk under jorden året før. Og med Lifeblood har waliserne levert sitt mest helstøpte popalbum til nå.

Albumet åpner med 1985, en låt hvor Manics tar et tilbakedykk til sin egen forhistorie med linjer som ”In 1985 / My words they came alive / Friends were made for life / Morrissey ond Marr gave me choice / In 1985, in 1985”. Nicky Wires politiske penn blir ikke mindre synlig i et spor som The Love Of Richard Nixon, for øvrig en ellers riktig så lystig oppbygget låt musikalsk sett, og slett ikke det dårligste valg som albumets første singelspor. Det vil ikke komme som noen overrasklelse om dette blir en av bandets største hitlåter siden If You Tolerate This, Your Children Will Be Next, som førte dem til toppen av singellistene i 1998.

Empty Souls, også et singelvalg, er kanskje ikke fullt så iørefallende, men vitner ytterligere om at låtene på Lifeblood er omgitt av en positiv energi. For det fortsetter i samme stil. Manic Street Preachers kommer, som seg hør og bør i dette selskapet, også på denne platen med flere salige stikk til det vestlige verdenssamfunnet, og da hvor salvene særlig er rettet mot dagens USA. Men det gjør ikke musikken mindre fengende. Tvert imot.

For det er ikke ofte Manic Street Preachers har vært så lystige og tilsynelatende positive som de er på denne platen. Og stikk i strid med forgjengeren Know Your Enemy fra 2001, så indikerer selv tittelen Lifeblood at waliserne har skiftet fokuset sitt noe og skimter håpet fremfor undergangen.

Albumet oser formerlig over av glade poplåter, dog hele tiden med en litt mer alvorlig undertone. På mange måter kan Lifeblood betraktes som Manics alternativ til Suedes Coming Up. Selv coverdesignmessig ser dette ut som en Suede-plate anno midt på nittitallet.

Lifeblood står også tilbake som en av bandets aller jevneste produksjoner til nå. Noe som i korte trekk enklest kan beskrives som den ultimate popplaten i 2004. Alt fra låtinnhold til produksjon og fremførelse er ivaretatt til ytterste lille detalj og bør fungere utmerket for alle med en forkjærlighet for lettfattelige poplåter, men som kanskje ikke finner band som U2 spesielt troverdige.

NB! I salg fra mandag 1. november.