Uheldige Ed

(John Dee, Oslo – onsdag 24. november 2004)
Foto: Promo (EMI)

Det var var relativt høye forventinger til Ed Harcourt oslobesøk denne onsdagen i november. John DEE var uten tvil mye nærnere fullt enn tomt, kanskje så mange som 350 mennesker stilte opp, men de fremmøtte måtte belage seg på å vente utenfor lokalet en stund før de ble sluppet inn i varmen.

Hell i uhell?
Grunnen til forsinkelsen var at hovedpersonen og hans ti medsammensvorne strandet i fem til åtte timer mellom Gøteborg og Oslo. Om det var vinteren eller bussen som ikke oppførte seg vites ikke, men musikerne klarte likevel å gjennomføre en lydsjekk på overtid og tok det hele med godt humør.

Ed Harcourt takket alle involverte for jobben som ble gjort. Det eneste han hadde fått med seg utenom bandet var gitaren sin, alt annet måtte oppdrives på kort tid. Artisten var dessuten svært fornøyd med tangentene han ble utstyrt med og alle effektene som det kunne by på. Kanskje var det uungåelig, men ved to anledninger spilte han noen strofer fra temasangen til Bevery Hills Cop – slikt slår alltid bra an.

Godt humør
Nå som ved forrige besøk i hovedstaden var Harcourt i strålende humør. Han spøkte og ertet, mobbet både publikum, bandet og seg selv. Det er ingen tvil om at mannen er en flink på scenen. Og skulle han gå lei av musikken, er det slett ikke umulig at komediebransjen kunne vært en mulig vei å gå for ham.

Konserten varte i nærmere to timer og fokuserte i hovedsak på hans siste album. Born In The 70’s fra hans siste plate Strangers ble et lite høydepunkt, det samme gjorde siste låt på ekstranummeret Apple Of My Eye fra Here Be Monsters.

Gjør som Lambchop
Det er slett ikke umulig at Ed Harcourts neste konsert i Norges hovedstad finner sted på en de større spillestedene. Skal vi tro hans dagbok (den er å finne på hans hjemmesiden hans), så har han nemlig planlagt to album som skal gis ut på likt – akkurat som Lambchop gjorde tidligere i år.

Foreløpige titler er forøvrig The Importance Of Light («a very nice sweet album that will make you feel all cosy inside» og Poisoned Mind («I am embracing the darkness on this album and I don’t mean the band»).

Det er liten tvil om at Ed Harcourt er en dyktig låtskriver og en uhyre spennende liveartist. Innenfor singer/songwriter-segmentet produserer han musikk som de fleste kan se langt etter. Neste gang, Ed; da har du forhåpentligvis med deg alt utstyr og fullt band – og endelig skal du da få bevise hva du faktisk egentlig er god for!