Désinvoltura – Slovenias hevn

Artister fra Slovenia har av opplagte grunner ikke klart å få noe solid fotfeste i Norge. Landet er jo tross alt temmelig lite, og fordommene mot det tidligere Øst-Europa lever vel fortsatt i beste velgående. Industriheltene Laibach er vel det nærmeste fjellandet har kommet noe som ligner internasjonal anerkjennelse, og de hadde tross alt eksistert i tolv år da Slovenia rev seg løs fra Jugoslavia etter en kortvarig krig i 1991.

Psycho-Path er dermed en del av det som litt flåsete kan kalles Slovensk rocks «etterkrigsgenerasjon». De har holdt det gående i over ti år, og beviser at man som band aldri skal gi opp håpet om gjennombruddet. Det er for øvrig ingenting ved bandets musikk som avslører nasjonal identitet, snarere møter de lytteren med et klassisk og massivt rockutrykk.

Da Psycho-Path spilte på Kroa i Bø høsten 2001 var en av ankepunktene at bandet framsto med splittet personlighet – altså et svært variert uttrykk. Dette gjelder i høyeste grad fortsatt. Selv om mye kretser omkring det drivende, buldrende stonermetall-uttrykket så er det også stunder da vokalist Melée minner om Cranberries-vokalist Dolores O’Riordan, mens hun i andre øyeblikk framstår som mer søkende og eksperimenterende i slektskap med PJ Harvey. Men mest av alt ligner hun på seg selv, en moderne og rå rockvokalist som makter å spille på hele sitt følelsesregister.

Noen vil kanskje finne uttrykket på Désinvoltura noe forvirrende, mens andre vil oppdage en plate med nok musikalske konserveringsstoffer til at den spilles langt fram i lang tid. Blant godbitene finner vi det nesten allsangvennlige popfrieriet Tough Cookie, den stemningsfulle Weapon Of Opportunity og platens avslutning The Hell Outta Dodge. Sistnevnte var kanskje fjorårets aller beste rockelåt, en rammende rullestein så drivende harm og hektende at den nærmer seg kjernen i det primitive rockeuttrykket. Den kan i skrivende stund lastes ned fra bandets informative hjemmeside, og gir et godt inntrykk av både bandet og platen.

Dersom noen av ren uvitenhet går rundt og tror at slovensk musikk bare består av Eurosong-hymner, industrimarsjer og musikalsk folklore anbefales herved Psycho-Paths solide uttrykk som tungtveiende bevis for det motsatte.