LCD Soundsystem – Det nye discokruttet

Etter å ha gjort det skarpt på trendbørsen lenge, sammen med kompisen Tim Goldsworthy som produksjonsguru i DFA, har endelig James Murphy avduket LCD Soundsystems første plate. Dette prosjektet, som har fått selv de tretteste trendnissene til å danse i takt til låta Losing My Edge, har jevnt og trutt bygget opp store forventninger til hva fremtiden ville bringe. Og selv om hiphetsfaktoren på denne platen nesten er ekkelt tilstedeværende, er det ikke til å komme unna at dette er en uvettig fet plate å bevege sideflesket til.

Det hele starter med låta Daft Punk Is Playing At My House, som foruten å være en suveren låttittel, også danner den perfekte introduksjon til denne platens herligheter. Første gang du hører på LCD Soundsystem er det som om du er ni år gammel igjen og drømmer at mamma kommer med verdens beste nyhet. ”Du skal få lov til å løpe inn i godisbutikken og spise så mye du vil. Men da må du love å dytte i deg så mye sjokkis og karamell at du til slutt ikke lenger klarer stå på beina. Slik at du blir nødt til å hoppe og danse for å holde balansen”. Forskjellen er bare at nå er det ikke kunstige stimuli, som knekk og vaniljesaus, som får deg til å danse. Nå, når drømmen har blitt til virkelighet, er fete basslinjer, hippe lyder og en syngende nerd som gir deg dansefot og ståpels på armene.

Om det i det hele tatt er mulig å lage en bedre blanding av støy, funk, punk, disco, rock og melankoli enn dette, må gudene vite. Helt på det rene er det i alle fall at LCD Soundsystem har klart å overleve hypen, og gir oss med sin debutplate en skive vi med god samvittighet kan danse til. Alle som har forhold til Liquid Liquid, Public Image Ltd., Gang Of Four, The Fall, Radio 4 eller The Rapture vil forelske seg i denne platen. De som av en eller annen grunn ikke kjenner disse bandene trenger ikke bekymre seg. For dette er en plate det simpelthen ikke finnes noen god grunn til ikke å nyte i fulle drag, überdansbar som den er.

LCD Soundsystem er en dobbel-disc, der den første er selve studioplaten, mens disc to består av tidligere singler og remikser av disse. Alt i alt er det over 100 minutter med tettpakket feststemning å finne på denne skiva. Et pliktkjøp er født!