Everyone Is Here – Bra håndverk
Det kan aldri bli dårlig når brødrene Tim og Neil i The Finn Brothers slår sine talent sammen slik de gjorde det på Finn i 1995. Everyone Is Here er da heller ikke blitt et dårlig album, bare litt kjedelig i lengden.
Talenter har The Finn Brothers i massevis, enten det gjelder låtskriving eller synging, noe de fikk bevist gjennom grupper som Split Enz og Crowded House. Talentet for å skrive poprockmelodier med et fengende refreng er fortsatt intakt hos gutta på Everyone Is Here og platen har en rekke godbiter å by på, men også noen slappe musikalske bidrag. Rent musikalsk er ikke mye forandret siden Finn i 1995 eller siden Woodface og Together Alone for den saks skyld. De byr fremdeles på lettbeinte poprockere med vokalharmonier i Beatlesklassen og klarer ofte å komme opp med engasjerende og gode poplåter.
Problemet er selvsagt at du har hørt det før og at det savnes en mer lekenhet og oppfinnsomhet i låtoppbygging og arrangement. Tolv sanger sydd over samme lest blir nok i meste laget. Det blir for liten variasjon i tempo og uttrykk, slik at platen lett kan ende opp med å drepe lytteren av kjedsomhet. Noen heldige øyeblikk finnes det, som for eksempel i åpningslåten Won’t Give In og Nothing Can Happen, men ellers er albumet mer på det jevne. The Finn Brothers og Everyone Is Here reddes av sine udiskutable talenter innen låtsnekring og kommer i land på et vis, uten å imponere. Det er godt håndverk, men sånt blir det ikke nødvendigvis stor kunst av.
