Beyond Surface – Skolert flinkis
Beyond Surface EP-en inneholder fire spor, og først ut er The Doll, der Randi Tytingvåg akkompagneres av deler av Stavanger Symfoniorkester.
Låten domineres av elektronikk, fiolin og trekkspill, samt hennes egen særegne stemme. Randi Tytingvåg spiller mye på dette særtrekket, og strekker stemmen til sine yttergrenser, ikke ulikt slik Kristin Asbjørnsen fra Dadafon gjør det. Forskjellen er at Asbjørnsen gjør det så mye bedre.
Det er tydelig at Tytingvåg er skolert i sitt fag. Ofte er det derimot slik at de med musikkutdannelse fort oppleves så ”flinke” til det de gjør at musikken mister all energi og nerve. Kanskje er det fordi man vil bevise hva man er god for, men resultatet er at man sitter igjen med flinkis-stempelet. Det er litt slik med denne EP-en. Sangene streber liksom etter å vise sin skjønnhet, eksperimentalitet og potensiale, men de ender opp med å ikke ha noen av delene.
Et hederlig unntak er imidlertid Noah Kalani som er en finfin akustisk sang med nydelig cellospill som akkompagnerer Tytingvågs forsiktige stemme. Sangen er en ypperlig albumcloser, som den også er på langspilleren Heavenly Attack. Referansene går nok en gang til Dadafon, og måten de avsluttet sin Visitor på. Dette er uten tvil det beste øyeblikket på EP-en.
De andre sangene er nesten ikke verdt å bry seg med, i hvert fall ikke elektronikaorgien Shadows som her er i en nedkortet versjon fra albumet. Undertegnede har dessverre ikke hørt Heavenly Attack, men etter å ha hørt denne EP-en er det heller ikke spesielt fristende.
