Superwolf – Kjært barn har mange navn

Superwolf er nemlig atter et eksempel på at den skranglete, skjøre og til tider lavmælte stilen som kjennetegner den mangfoldige «prinsens» musikk har svært lang holdbarhetsdato.

For de som ikke kjenner Will Oldham fra før, kan det være praktisk å opplyse om at han gjerne fremstår under forskjellige navn, avhengig av hvilken plate han finner for godt å slippe løs på markedet. Som regel er det bra saker uansett hvilken maske han har valgt å ta på seg. Så også i dette tilfellet.

Denne gangen har Bonnie «Prince» Billy som nevnt fått med seg Matt Sweeney på laget. Det er han som har skrevet notene, og resultatet er intet mindre enn fremragende musikk av den lavmælte sorten.

Superwolf kan for eksempel anbefales på det varmeste dagen derpå, da overraskelsene rent støymessig er sjeldne. Enkelte av tekstene kan på sin side lokke frem en viss fylleangst av den melankolske sorten, så man kan vel trygt si at plata har noe å by på for de fleste av synderne i blant oss.

Albumet har få eller ingen nedturer, men likevel kan det være verdt å trekke frem åpningssporet My Home Is The Sea og nydelige Lift Us Up som de store høydepunktene.

For erfarne kjennere av Will Oldham kan imidlertid nok plata havne blant gjennomsnittet av mannens mange tidligere utgivelser, noe som med andre ord vitner om kvalitet av ypperste klasse.