Human After All – Et imponerende kaos
Franske Daft Punk er altså klare med sin tredje fullspiller, Human After All. Vi snakker om en 45 minutter lang bekmørk dansegulvkiller det skal bli vanskelig å komme forbi når plateåret skal oppsummeres. For mens duoen forrige gang fant frem en supercatchy, nærmest ekkel retrolyd, er de dypere inne i tingene denne gang.
Det vil si i et mørkt og seigt discoinferno bygget på tunge beats som får vinduer til å dirre, ører til å pipe og viktigst av alt; dansegulv til å fylle seg opp på null tid. Platen er som en kompakt ugjennomtrengelig masse av lyder som fyller hver kvadratmeter av kåken på en overbevisende og brautende måte.
De som skulle sitte å håpe på flere radiotravere av typen One More Time, Da Funk, Around The World eller Aerodynamic , vil nok kunne bli skuffet ved første gjennomlytting. Daft Punk har blitt hardere siden sist, selv om enkelte roligere innslag finnes. Franskmennene tar ikke mye for å gå rett i strupen på sine luyttere – utstyrt med hvesende teknomelodier.
De beste sporene på platen, Steam Machine, Human After All, The Brainwasher, og den euforiske singelen Robot Rock, ypper alle sammen til bråk av den gode rytmiske sorten. Dette gjør at det mer enn noen gang tidligere faktisk er lov til å bli imponert over disse gutta. Og ikke minst hva de klarer å stelle i stand på plate.
Av uante grunner makter Daft Punk gang på gang å ligge tre steg foran sine elektroniske utfordrere. Denne gang har de lykkes med noe som må karakteriseres som en kaotisk partyplate for den viderekommende festløve.
