Something Wicked – De egentlige idolene

Sett deg ned og ta et par minutter hvor du tenker over hva du liker best å høre på. Er det Maria Arredondo, Match Box Twenty og Creed som blir svaret på dette enkle spørsmålet, er det unødvendig å lese stort lenger. Er svaret den røffe rocken som har blitt formidlet i årtier gjennom aktører som blant andre MC5, Blue Cheer og Cynics, så kan det være en idé å lese videre.

For dette skal handle om et band som har ren rock i posen og deres nye langspiller. Nærmere bestemt svenske The Teenage Idols, og den flotte andreplaten deres ved navn Something Wicked. For det er ikke hver dag man støter på like fremragende ambassadører for den klassiske rocken som tilfellet er med denne gruppen.

På en drøy halvtime dunker gruppen ut elleve rastløse spor med en fot i bluesen, og en annen på den slitte gasspedalen som sender gruppen hodestups ut i et voldsomt presist rumlerockuttrykk.

Noen ganger hører man de forutnevnte supergruppene, andre ganger dukker det opp gester til blant andre Rolling Stones og Jon Spencer Blues Explotion når The Teenage Idols trekker på seg denimbuksene, og sparker hardt ut i luften på sedvanlige rockmaner.

Hvem gidder vel finne opp kruttet på nytt når man vet det gamle alltid kommer til å smelle best? Denne fyrige gruppen vet utmerket godt at de surfer på gammel moro, men de er påpasselige med å få låtene til å låte akkurat så fett og upretensiøst at det aldri blir pinlig og vemmelig av den grunn.

Det låter bare tøft, gøy og vanvittig energisk fra første sekund av. Noe som gjør at det er bemerkelsesverdig lite å trekke for på denne platen. Drømmer du ikke om et liv som rockstjerne før et møte med denne platen, så gjør du det nesten garantert etterpå. Kick Out The Jams, Motherfu&5?#!